Cresent nebula | |
| Slik ender stjerner som ikke er store nok til å gå nova. Inne i denne emisjonståken ligger det en rød kjempestjerne. Vår egen sol er spådd et slikt endeligt om 4-5 milliarder år. Stjernen har ekspandert voldsomt, uten at vi kan kalle det en supernova. Den har kastet av seg mye av det ytre skallet som fortsetter ut i rommet mellom stjernene, drevet på flukt av sjokkbølgen og solvinden. På norsk blir den gjerne kalt Sigd-tåken, og den ligger like ved stjernen Sadir. Den er 5000 lysår unna, og like bred som en tredjedels fullmåne. | |
| Katalognavn | NGC 6888 |
| Dato | 2. desember 2023 |
| Kamera | Canon 600D fullspektrum |
| ISO | ISO 800 |
| Lukkertid | 60 sek |
| Eksponeringer | 313 rammer, av disse brukte jeg 213. |
| Kikkert | StellaLyra 8" reflektor |
| Brennvidde | 200mm |
| Fokuslengde | 1200mm |
| Guiding | Ekos, 50x180mm med dithering |
| Forhold | Dårlige. Lys himmel, skyer og måne på veg opp. Litt vind. |
| Kalibrering | 30 hver av darks, flats og biases. |
| Et eksperiment. Jeg hadde allerede dobsonkikkerten i ringene etter en serie på Jupiter, og bestemte meg for å prøve et vanlig mål mens den allerede satt der. Et par kilo for tung, og svært lang. Elendig guiding. Kan være verdt å prøve igjen om man trenger lengden og natta er svart, men det var krevende. Siril ga best stack. Tror det var fordi Siril gir 100% kontroll på kriteriene for vrak. Her vraket jeg på lys himmel, store stjerner og avlange stjerner. En stack i DSS på 50% nådde ikke Siril til knærne engang. Bildet ble ikke særlig bra, dette vil jeg prøve senere! | |