Dombjelletåken |
|
M27 er en planetarisk tåke som ligger mellom Deneb og Altair i båndet som vi kan skimte som Melkevegen. Dette er restene etter en supernovaeksplosjon for 9800 år siden. Den ligger 1360 lysår unna, og vokser med 31 km i sekundet. Midt inne i denne kulen ligger en liten hvit dverg som en gang var en stjerne på størrelse med det halve av vår sol. På engelsk blir denne kalt "Dumbbell nebula" som direkte oversatt blir "Manualtåken" (som vektløftermanualer). Den blir også kalt "Apple Core Nebula" - epleskrottåken. Jeg synes Dombjelletåken passer bedre. |
|
Katalognavn | Messier 27 |
Dato | 5. og 7. september 2024 |
Kamera | ToupTek IMX294 |
ISO | 100 gain |
Lukkertid | 120 sekunder |
Eksponeringer | 120 + 80 rammer |
Kikkert | StellaLyra 8" RC |
Brennvidde | 200mm |
Fokuslengde | 1600mm |
Guiding | Ekos, 50x180mm med dithering |
Forhold | To kvelder med svært ulike forhold. Første kveld litt vind, senere kaldt og stille. Elendig guiding. Deretter fylte jeg på to dager senere. Tilsynelatende gode forhold, men senere viste det seg at det var en hel del høye skyer. |
Kalibrering | 15 hver av darks, biases og flats. |
|
Første skikkelige gjennomkjøring av ny kikkert og kamera. Dette er komponert på 160 av 200 rammer. Har også et annet, basert på data fra bare første kveld. Litt i tvil om hva som er best. Finere filamenter og flyktige skyer på det første, men dette ble den beste komposisjonen. Verdt å jobbe videre med bare de 120 første. Kort natt, men himmelen var svartest den kvelden. |