Hestehodet i Orion | |
| Det ikoniske hestehodet i Orion, når jeg vokste opp ble det kalt Sjøhesten. Det er skarpt sort mot en lys, rød bakgrunn, og var noe av det første som kom på trykk i blader og aviser. Selve hodet er interstellart støv som skygger for emisjonståken i bakgrunnen. Den blå flekken under er ei varm blå stjerne som lyser opp gass i nabolaget sitt. Alt under skuldrene til Orion er vanskelige mål så langt nord. Dette er halvannen time med et teleskop på 160cm under en full måne med tynne skyer som drev forbi. Jeg ser frem til to-tre kalde, måneløs netter i januar en gang. Med 5-6 timer og optimale forhold er dette et spektakulært mål. | |
| Katalognavn | Barnard 33 -- NGC 2023 |
| Dato | 13. februar 2025 |
| Kamera | ToupTek IMX294 |
| ISO | 398 gain - 100 offset |
| Lukkertid | 180 sek |
| Eksponeringer | 30 av 54 rammer |
| Kikkert | StellaLyra 8" RC |
| Brennvidde | 200mm |
| Fokuslengde | 1600mm |
| Guiding | Ekos, 50x180mm med dithering |
| Forhold | Dårlige. Litt disig med full måne. Middels guiding. Kom fort lavt. |
| Kalibrering | 15 hver av darks, biases og flats. |
| Hverken bra eller dårlig. Rammene hadde lite signal, så himmelen var nok ikke særlig transparent. Hadde et par-tre smultringer rundt forbi. Mye frem og tilbake i post. Endte opp med et 100% starless i Siril, Iain's på det også recomp. Ingen justering av saturation, ingen asinh. Har sett at det gir bilder med vanskelig støyfjerning. Man kan så vidt se en del av de flyktige strukturene i det røde. Ikke halvgalt med 90 minutter eksponering. | |