Uranus, Saturns far og Jupiters bestefar | |
| Uranus ligger mellom Saturn og Neptun, og har en lysstyrke mellom 5.5 og 6 på den skalaen astronomene bruker. Jo høyere tall, jo mindre lys. Grensen for hva vi kan se uten kikkert ligger rundt 6.5 når forholdene er optimale. Teleskopet mitt kan skjelne mellom stjerner helt ned i 14.5, iallefall i teorien. Her skinner Uranus godt midt i bildet, faktisk så mye at den har fått tagger, eller "spikes" som det heter på engelsk. Det kommer av måten kikkerten er konstruert på, og indikerer at dette bildet er tatt med et speilteleskop av et eller annet slaget. Her er planeten bare en lys prikk, men med litt bedre forberedelser er det mulig å ta bilder der den fremstår som en skive, med de fire største månene svevende rundt seg. | |
| Dato | 2. desember 2021 |
| Kamera | Canon 600D fullspektrum |
| ISO | ISO 400 |
| Lukkertid | 4 minutter |
| Eksponeringer | 4 rammer |
| Kikkert | SkyWatcher 8" reflektor på HEQ5 SynScan montering |
| Brennvidde | 200mm |
| Fokuslengde | 1000mm |
| Guiding | Ekos; 50mmx185mm monokrom uten dithering |
| Forhold | Gode. Kaldt og klart. Planeten sto høyt, nesten 40 grader. |
| Skilte seg godt ut. Tydelig bevegelse på kontrollramma dagen etter. Burde vel redusert eksponeringstiden noe. Mye spikes og strølys, ingen definert skive. Ikke sikkert om det er mulig uten Barlow'en. Noe å følge opp. | |