De syv søstre - Pleiadene | |
| Pleiadene, en åpen stjernehop med unge varme stjerner. Nederst til venstre ser vi de stolte foreldrene Atlas og Pleione som vokter over sine syv døtre. De er synlig uten kikkert, og et skarpt syn kan skille de syv sterkeste fra hverandre. De to til venstre glir i hop, og telles som en. Denne hopen ligger drøyt 400 lysår unna i vår egen galakse, og den karakteristiske fargen kommer av skyer av gass mellom oss og stjernene som blir lyst opp bakfra. Stjernehoper finnes det mange av, men som oftest får man ikke frem mer enn et kule av lyse prikker. Pleiadene er unntaket, og et spektakulært fotomotiv. | |
| Katalognavn | M45 |
| Dato | 1. februar 2022 |
| Kamera | Canon 600D fullspektrum |
| ISO | ISO 800 |
| Lukkertid | 30 sekunder |
| Eksponeringer | 228 rammer |
| Kikkert | SkyWatcher 200 PDS på HEQ5 ekvitoralmontering |
| Brennvidde | 200mm |
| Fokuslengde | 1000mm |
| Guiding | Ekos med dithering, 50mm x 180mm |
| Forhold | Litt vind og flyktige skyer. Ikke optimalt, og dårlig guiding. Lite vrak, men relativt store stjerner. |
| Kalibrering | 40 hver av flats, darks og biases. Nye flats. |
| Stablet og fotometrisk kalibrert i Siril med bkg-ext for hver sub. Valgte å ta dette målet en gang til for å se om modifikasjonene av kikkerten ga utslag. Mye mindre strølys rundt stjernene, og lengre tagger. Rent generelt syntes jeg det gamle bildet var skarpere, koker kanskje ned til at det var ustødig vær. FWMH lå jevnt mellom 7 og 8. Ikke helt bra. Men klar forbedring, og mer å hente en skikkelig kald natt med vindstille. Ingenting annet enn levels og curves, og justeringer av fargen i bakgrunnen. Enkelt motiv, i og med at alt er blått. Har funnet ut at dette motivet ikke tåler asinh, stjernene blir selvlysende. | |