|
Stjerna i toppen av treet |
|
Området rundt stjernebildet Orion er fullt av gass, støv og stjerner i alle utgaver. Den store stjernen i midten er Monocerotis. Den er en variabel dobbelstjerne, og danner toppen i en stjernehop som kort og godt kalles juletrehopen. Vi ser ikke stort mer enn den ene stjernen her, men til gjengjeld ser vi tydelig kjegletåken som reiser seg som en finger nede i høyre hjørne. Det er mange rare former, fasonger og farger rundt Orion, men de blir lave på himmelen her oppe. |
|
Katalognavn | NGC 2264 |
Dato | 28. februar 2022 |
Kamera | Canon 600D fullspektrum |
ISO | ISO 800 |
Lukkertid | 120 sekunder |
Eksponeringer | 55 rammer |
Kikkert | SkyWatcher 200 PDS på HEQ5 ekvitoralmontering |
Brennvidde | 200mm |
Fokuslengde | 1000mm |
Guiding | Ekos med dithering, 50mm x 180mm |
Forhold | Svart himmel og vindstille, men uryddig guiding og for lite tid. Kikkerten kikka i veggen før jeg regnet meg ferdig. |
Kalibrering | 40 hver av flats, darks og biases. Nye flats. |
|
Var spent på dette, og ble ikke skuffet. Tatt med kameraet på tvers, sentrert på stjerna i midten. Så ingenting på prøvebildene, så det ble inga oppstiling. Her er det mulig å etterfylle, såfremt man treffer med taggene på stjernene. Alt for lite rammer, og motivet sto litt for lavt. Dette kan bli et kjempefint motiv rundt jul neste år. Stablet i DSS (Median Kappa-Sigma Clipping 5/2), forsiktig asinh i Siril. Bare manuell fargekalibrering. |
|