Rosett-tåken | |
| Rosett-tåken ligger midt mellom Betelgeuse og Procyon, til venstre for Orion. Det er en kule av hydrogengass som sakte men sikkert blir spist opp innenfra av en håndfull nyfødte stjerner. Dette er en emisjonståke, dvs. at strålingen fra stjernene inne i tåken varmer opp hydrogengassen til et punkt der den lyser svakt. Rosett-tåken ligger 5000 lysår unna og er 130 lysår bred. Den er stor, og krever en kort kikkert for å få plass på et vanlig bilde. | |
| Katalognavn | Caldwell 49 -- NGC 2237 |
| Dato | 3. mars 2022 |
| Kamera | Canon 600D fullspektrum |
| ISO | ISO 1600 og ISO 3200 |
| Lukkertid | 30 og 60 sekunder |
| Eksponeringer | 318 rammer (181 stablet) |
| Kikkert | Skywatcher Startravel ST80 |
| Brennvidde | 80mm |
| Fokuslengde | 400mm |
| Guiding | Ekos med dithering, 50mm x 180mm |
| Forhold | Kaldt og fint. Tidlig på kvelden, en del strølys fra sør. Ujevn guiding, i ettertid har jeg innsett at det ikke spiller stor rolle med denne kikkerten. Burde kanskje økt eksponeringstiden noe, kanskje 2 minutter. |
| Kalibrering | 20 hver av darks, flats og biases. Gamle rammer. |
| Måtte justere oppsettet en god del før jeg startet. Heldigvis var rosetten synlig på prøveramma. Hadde en rar feil hele kvelden. I ettertid viste det seg at høyre halvdel av motivet var litt ute av fokus. Gikk igjen på to serier til samme kveld. Må sjekke kikkerten før neste sesjon. Stablingen og postprosessering var et mareritt. Til slutt greide jeg å få en stack i Siril presentabel. Skuffende lite detaljer i sentrum, tror jeg burde redusert ISO'en. Fint motiv for denne kikkerten, og mye man kan kutte i kantene. Tok en ny stack senere, og skrotet mange rammer med store stjerner. Av 318 ble det bare 181 igjen. Så litt bedre ut, men ikke fornøyd. | |