Elefantsnabeltåken | |
| Den litt rare tingen som kommer inn fra høyre har gitt navn til denne emisjonståken. Den ligger midt i båndet som melkevegen danner over nattehimelen, og står høyt på himmelen om høsten. Alt rødt er hydrogengass som blir oppvarmet av stjernene i nabolaget, jo mørkere jo tykkere. De få sorte, brune og grå feltene er skyer av støv som stenger ute lyset bakfra. Og tusenvis av stjerner..... | |
| Katalognavn | IC 1396 |
| Dato | 21. oktober 2022 |
| Kamera | Canon EOS 600D fullspektrum |
| ISO | ISO 800 |
| Lukkertid | 120 sek |
| Eksponeringer | 124 rammer |
| Kikkert | StellaLyra 150mm f/4 m/0.9 CC |
| Brennvidde | 150mm |
| Fokuslengde | 600mm |
| Guiding | Ekos, 50mm x 180mm med dithering |
| Forhold | Utmerket, men kikkerten gjorde en flipp som ødela et par rammer undervegs. Beksvart himmel, og klart |
| Kalibrering | 30 hver av darks, flats og biases. |
| Egentlig en fiasko. Jeg håpet at det lille kameraet ville fange hele tåken, men utsnittet ble for smalt. Kanskje verdt å prøve med 5D'en. Tror også at det tåles tre minutters eksponeringer her, montasjen holdt den lille kikkerten fjellstøtt, og den pekte omtrent rett opp. Gjorde mange omstacker, men det ble en av Siril som holdt seg best. Skulle ønske rødfargen ble litt friskere. Gjorde en stack i Sequator som ga kjempefine stjerner, men som klipte og ødela rødfargene. | |