Rumpetrollene i Auriga |
|
Dette er en de av mange gasskyene som ligger på rekke og rad i det diffuse båndet vi kaller melkevegen på klar nattehimmel. Når vi ser på andre galakser herifra vil slike skyer se ut som røde prikker eller små felter. Disse skyene er stedet der nye stjerner fødes, og strålingen får selve gassen til å gløde svakt rødt. Rundt omkring blir denne skyen kalt "The tadpoles"; rumpetrollene. Mulig de kan ligne, ikke godt å si med utstyret mitt. Her er det tusenvis av stjerner. Den sterkeste heter enkelt og greitt "16 Auriga" og er såvidt synlig uten kikkert. Med en kikkert bør du se den og de fire brødrene over, men heller ikke flere. Når jeg fotograferer inn i spiralarmene på vår egen galakse så drukner de fleste motivene i havet av stjerner. |
|
Katalognavn | IC 410 |
Dato | 25. oktober 2022 |
Kamera | Canon EOS 600D fullspektrum |
ISO | ISO 800 |
Lukkertid | 180 sek |
Eksponeringer | 74 rammer |
Kikkert | StellaLyra 150mm f/4 m/0.9 CC |
Brennvidde | 150mm |
Fokuslengde | 600mm |
Guiding | Ekos, 50mm x 180mm med dithering |
Forhold | Tatt sent på natta, etter en session med Heart nebula. Satte et run på 4 timer, det ble 74 rammer før det skya over i femtia. Jeg gikk fra kikkerten rundt ett, og da var guidingen slett ikke god. Satte abort på 3 sek, det viste seg at det roet seg etter hvert. |
Kalibrering | 30 hver av darks, flats og biases. |
|
Første kveld med StellaLyra'en og det modda kameraet. Tok en sjanse på tre minutter, mulig at stjernene har flytt litt utover. Kanskje bedre med to minutter, og et større antall rammer. Andre gangs stack, denne gang med Siril. Fotometrisk kalibrering, extraction og StarNet. |