Fødestua i Perseus | |
| Dette er et bilde av en støvete del av himmelen hvor det dannes nye stjerner hele tiden. De røde flekkene er hydrogengass som er blitt så varm at den lyser av seg selv. Den litt rare gule trekanten er en jetstrøm av gass fra en stjerne som formes, og den blå fargen kommer av oksygengass som blir opplyst bakfra av ei sterk stjerne. Rundt omkring er det mørke felter i ulike sjatteringer, mest brunt og grått. Det er interplanetarisk støv som er trengt sammen i lommer av de nyfødte stjernene, noe som igjen starter prosesser i disse skyene som gir nye stjernedannelser. | |
| Katalognavn | NGC 1333 |
| Dato | 20-21. november 2022 |
| Kamera | Canon 600D |
| ISO | ISO 800 og 1600 |
| Lukkertid | 180 sek |
| Eksponeringer | 250 rammer, redusert til 217 i stacken |
| Kikkert | SkyWatcher 200PDS reflektor med 0.9 comacorrector. |
| Brennvidde | 200mm |
| Fokuslengde | 900mm (0.9 coma corrector) |
| Guiding | Ekos, 50mm x 180mm med dithering på hvert 5. bilde |
| Forhold | Mye frem og tilbake. Data samlet over fire kvelder totalt. Ingen måne men flyktig skydekke som ga mye vrak undervegs. |
| Kalibrering | 30 hver av flats, biases og darks. |
| Dette ble vanskeligere enn jeg trodde. Etter mye frem og tilbake stacket jeg 151 rammer av 250 totalt. Denne stacken inneholdt rammer fra det modifiserte kameraet og det umodifiserte. Ser ikke ut som om kalibreringsrammene lagde trøbbel. Moro motiv å postprosessere, mye bittesmå detaljer det krevde tålmodighet å få frem. Fotometrisk og background extraction, deretter max asinh i Siril. Forsiktig støyreduksjon og highpass av de sentrale delene i Gimp. Tror dette er så bra det kan bli med et vanlig speilreflekskamera. | |