Rosett-tåken | |
| Rosett-tåken ligger midt mellom Betelgeuse og Procyon, til venstre for Orion. Det er en kule av hydrogengass som sakte men sikkert blir spist opp innenfra av en håndfull nyfødte stjerner. Dette er en emisjonståke, dvs. at strålingen fra stjernene inne i tåken varmer opp hydrogengassen til et punkt der den lyser svakt. Rosett-tåken ligger 5000 lysår unna og er 130 lysår bred. Den er stor, og krever en kort kikkert for å få plass på et vanlig bilde. Dette bildet er tatt med en svært kort og lysterk reflektor foran det umodifiserte fullformatkameraet. Jeg har fotografert denne tåken tidligere, med en 80mm tubekikkert. Forskjellene er tydelige. Reflektoren gir mindre fargefeil, men en del misformede stjerner i ytterkantene. | |
| Katalognavn | Caldwell 49 -- NGC 2237 |
| Dato | 19. januar 2023 |
| Kamera | Canon 5D MkII |
| ISO | ISO 1600 |
| Lukkertid | 60 sek |
| Eksponeringer | 126 rammer |
| Kikkert | StellaLyra 150mm reflektor m/ 0.9 CC |
| Brennvidde | 150mm |
| Fokuslengde | 540mm |
| Guiding | Ekos, 50mm x 180mm med dithering på hvert 5. bilde |
| Forhold | Litt kaldt, fint. Lett slør av skyer som kom og gikk. Motivet sto lavt, så guidingen jaget litt horisontalt. Måtte avbryte litt tidligere enn planlagt. |
| Kalibrering | 30 hver av flats, biases og darks. |
| Klar forbedring fra mitt første forsøk med Startravel'en. Håper å samle et par timer til. Denne gangen var det DSS som sto for den beste stacken, og den versjonen uten bkg-extr sto seg best. Det som var av gradienter tok jeg med Gimp's eget gradientverktøy. Her er det ikke brukt curves i det hele tatt, bare fotometrisk og asinh fra 5 og ned. Tror curves har ødelagt en del bilder for meg før. Har begynt å vurdere bildene etter form og farge på stjernene. | |