Oriontåken og løperen | |
| Oriontåken ligger midt mellom Orions belte og de to stjernene som danner bunnen i stjernebildet, litt til venstre for midten. Den er en av få såkalte "Deep Sky Objects" som er synlig uten kikkert en klar natt. Den ligger 1500 lysår unna i vår egen arm av Melkevegen, og er den nærmeste gasskyen med aktiv stjernedannelse. Oriontåken er 40 lysår bred, og sammen med sin blårøde kompanjong Løperen (The Running Man) til venstre er den det mest fotograferte motivet av denne typen. Blåfargene i Løperen kommer av nyfødte blå stjerner som skinner gjennom et tynt slør av interstellart støv, mens de hissige rødfargene kommer fra hydrogengass som blir varmet opp av stjernene rundt slik at den begynner å lyse av seg selv. Oriontåken er vanskelig å fotografere så langt nord. Den kommer aldri over 17-18 grader, og tidsvinduet du har blir aldri større enn enn time eller to hver kveld. Denne fotoserien ble avbrutt da den passerte 12,5 grader, etter knapt to timer totalt. I ettertid ble de fleste rammene fra den siste halvtimen vraket. Når motivene står lavt blir de utvasket og forvrengte av atmosfæren. Forskjellen på om du kan fotografere på 18 eller 12 grader er dramatisk. M42, eller "The Great Nebula In Orion" er det laveste motivet jeg har fotografert. | |
| Katalognavn | M42 -- Sh2-279 |
| Dato | 9. mars 2023 |
| Kamera | Canon 600D fullspektrum |
| ISO | ISO 800 |
| Lukkertid | 15, 20 og 30 sek |
| Eksponeringer | 368 rammer |
| Kikkert | StellaLyra 150mm reflektor m/ 0.9 CC |
| Brennvidde | 150mm |
| Fokuslengde | 540mm |
| Guiding | Ekos, 50mm x 180mm med dithering på hvert 5. bilde |
| Forhold | Fire forskjellige sesjoner over to kvelder. Tidvis elendig guiding, tidvis bra. Enkelte perioder med lett skydekke, full men lav måne. Minusgrader og vindstille. Startet på 18-19 grader, avsluttet på 12. |
| Kalibrering | 30 hver av flats, biases og darks. |
| Valgte å kjøre korte eksponeringer, og varierte en del undervegs. Stacket under ett. Trodde at den nye utgaven av Siril ville gi det beste resultatet, men DSS gikk nok en gang av med en knepen seier. Kappa Sigma 4 / 4. Mest detaljer og minst støy, men litt utbrente highlights. Her er det bare gjort fotometrisk fargekalibrering i Siril, ingen asinh. Brente ut alt hvitt. Alt annet i Gimp, også gradientfjerning. | |