Ceres | |
| Ceres er en dvergplanet som går rundt solen i astroidebeltet, mellom Mars og Jupiter. Den er bare 1000 km bred, men nå står den såpass nært oss at den skinner som en klar stjerne. Her passerer den gjennom galaksehopen Virgo, og vi ser tydelig M100 og flere andre mindre galakser. Når man fotograferer små og fjerne planeter og måner i vårt eget solsystem er det to måter å sikre at man har funnet riktig prikk: Man kan ta flere bilder etter hverandre, stacke de, og se om en av stjernene blir litt avlang. Dette fungerte her, midt i bildet ser vi en stjerne som er tydelig avlang, akkurat der jeg ventet å finne den. Det er dvergplaneten Ceres, den største av astroidene. Når man fotograferer de ytre planetene er det skjelden nok bevegelse til at det blir tydelig på en kveld. Da må man ta samme bilde et par kvelder etter hverandre, og se om det er en prikk som har flyttet på seg. | |
| Katalognavn | 1 Ceres |
| Dato | 28. mars 2023 |
| Kamera | Canon 600D fullspektrum |
| ISO | ISO 800 |
| Lukkertid | 180 sek |
| Eksponeringer | 25 rammer |
| Kikkert | StellaLyra 150mm reflektor m/ 0.9 CC |
| Brennvidde | 150mm |
| Fokuslengde | 540mm |
| Guiding | Ekos, 50mm x 180mm med dithering på hvert 5. bilde |
| Forhold | Kaldt og fint. Usedvanlig god guiding. |
| Kalibrering | 30 hver av flats, biases og darks. |
| Et innfall, etter at jeg så hvor godt den sammenfalt med M100. Burde vel tatt den store kikkerten, men den var ute av kollimasjon. Var også usikker på hvor den var, men platesolvingen fant den helt perfekt. | |