Pacman nebula | |
| Dette er en emisjonståke i stjernebildet Kassiopeia. Den er omtrent like stor som månen, og ligger drøyt 9000 lysår unna i Perseusarmen i vår egen galakse. Den er 48 lysår bred og består av hydrogengass og støv. De svarte feltene er støv av gamle stjerner som er trengt sammen av stråling og solvind. Tåken har fått navnet sitt etter dataspillet "Pacman", ser man litt nøye etter kan den ligne litt. Pacmantåken er en av de mest lysterke gasskyene på nattehimmelen, og ble oppdaget av amerikaneren Edward Barnard i 1883. På denne tiden lette alle etter kometer, og en amerikansk filantropist, Hulbert Harrington Warner, lyste ut en belønning på 200$ til hver som ble funnet. Barnard lette frem fire stykker, og brukte pengene til å bygge et hus til familien. | |
| Katalognavn | NGC 281 -- IC 11 -- Sh2-184 |
| Dato | 28. mars 2023 |
| Kamera | Canon 600D fullspektrum |
| ISO | ISO 800 |
| Lukkertid | 60 sek |
| Eksponeringer | 235 rammer |
| Kikkert | StellaLyra 150mm reflektor m/ 0.9 CC |
| Brennvidde | 150mm |
| Fokuslengde | 540mm |
| Guiding | Ekos, 50mm x 180mm med dithering på hvert 5. bilde |
| Forhold | Kaldt og fint, en tredjedels måne skrått inn fra siden. Litt dårlig guiding, men det spiller ikke så stor rolle på denne kikkerten. |
| Kalibrering | 30 hver av flats, biases og darks. |
| Usikkert valg, var litt redd for at himmelen ikke var svart nok. Histogrammet lå godt til venstre for 1/3, så jeg kjørte korte eksponeringer for å få mange rammer. Stablet i Siril. Fotometrisk kalibrering og separat postprosessering på bakgrunn og stjerner. Bakgrunnen strukket forsiktig, litt støyfjerning og en forsiktig blur. Stjernene fikk asinh fra 7 og ned, ellers ingenting. | |