|
Solsikke-galaksen |
|
Gjerne kalt for "Sunflower Galaxy" på engelsk. Den ligger like under draget på Karlsvogna, i samme nabolag som M51 og M106. Den er en fullvoksen spiralgalakse med mer enn 400 milliarder (ikke millioner) stjerner. Når den likevel ligger så langt unna som 29 millioner lysår så blir den liten å se til. Den har en "Apparent magnitude" på 9,2 og er dermed noe av det svakeste jeg har fotografert. Du skal ha en skikkelig voksen kikkert for å se denne. Den er 12 bueminutter på det bredeste, du kan legge knapt tre slike etter hverandre tvers over månen. Eller 900 fra horisont til horisont, de fleste overvurderer den faktiske størrelsen på vår egen måne. Dette er så smått at det er i grenseland for kikkertene mine, men den er en liten perle som jeg ikke kan overse. Hele galaksen har en glorie omkring seg som såvidt kan anes på bildet. Ser man nøye etter er den full av små røde prikker. Det er fødestuer for stjerner, det samme som alle de røde stjernetåkene i vårt eget nabolag. |
|
Katalognavn | M63 |
Dato | 9. april 2023 |
Kamera | Canon EOS 450D fullspektrum |
ISO | ISO 800 |
Lukkertid | 180 sek |
Eksponeringer | 80 av 107 rammer |
Kikkert | SkyWatcher 200PDS på HEQ5 montering |
Brennvidde | 200mm |
Fokuslengde | 1000mm |
Guiding | Ekos, 50mm x 180mm med dithering på hvert 5. bilde |
Forhold | Tilsammen fem dataserier over fire netter. Svært varierende forhold. De to siste seriene ble bra konsistente, og dannet grunnlaget for det ferdige bildet. Det siste bildet for denne sesongen. |
Kalibrering | 30 hver av flats, biases og darks. |
|
Prøvde først tre serier med det modifiserte 600D. Blå himmel og halv måne druknet detaljene. Helt på tampen ble det tre-fire timer to kvelder på rad, og jeg hengte på det eldre 450D. Detaljene kom mye bedre frem, både pga. svartere himmel, men også trolig på grunn av større pixler. Vanskelig å si. Stacken i DSS klart best. Det ferdige bildet er prosessert i ett, ingen spleising eller StarNet. Bra fornøyd, kunne kanskje ønsket litt skarpere detaljer i sentrum. |
|