Den lille rosetten | |
| Dette er en liten men sterk emisjonståke som står omtrent rett over oss hele vinteren. Den blir ofte kalt "Den lille Rosettåken", med henvisning til Caldwell 49 som som er svært lik men mye større og lysterk. Sharpless 170 vil ikke dekke mer enn en tredjedel av månen og er et lite mål til emisjonståke å være. Dersom man drar en strek gjennom de to bakerste stjernene i Karlsvogna kommer man først til Polaris. Om man fortsetter omtrent like langt videre kommer man til Sh2-170, deretter stjernebildet Kassiopeia, og til slutt Andromedagalaksen. Sh2-170 ligger 7500 lysår unna og en av stjernene i midten varmer opp gassen slik at den gløder svakt. Inne i tåken er det aktiv stjernedannelse med mange nyfødte stjerner som ikke er eldre enn 1-2 mill år. | |
| Katalognavn | Sh2-170 |
| Dato | 9. november 2023 |
| Kamera | Canon 450D fullspektrum |
| ISO | ISO 1600 |
| Lukkertid | 180 sek |
| Eksponeringer | 140 av 151 rammer |
| Kikkert | SkyWatcher 200 PDS på HEQ5 montering |
| Brennvidde | 200mm |
| Fokuslengde | 1000mm |
| Guiding | Ekos, 50x180mm med dithering |
| Forhold | Svært gode. Svart himmel, rundt null og ingen måne eller nordlys. |
| Kalibrering | 25 hver av darks, flats og biases. |
| Ambisiøst mål, spesielt med det gamle kameraet. Tanken var å samle lengre eksponeringer med mindre støy, pga større pixler. Litt i tvil, tror kanskje 600D ville gitt bedre resultat. Delvis dårlig guiding, tok seg opp etter flippen. Kikkerten pekte rett opp. Stablet i Siril, kjørt fotometrisk kalibrering og background extraction før starnet. Det ferdige bildet er en blend av tre: Orginal uten starnet, en starless kjerne og til slutt en forsiktig overlay av en starmask. Fisket desperat etter detaljer i sentrum, men det var bare støy. | |