Californiatåken | |
| Denne emisjonståken ligger i stjernebildet Perseus like til høyre for melkevegen. Det vi ser er hovedsakelig hydrogengass som blir ionisert (eller varmet opp) av den store stjernen nederst, Menkib. Mange av disse røde gasståkene har ulike sjatteringer i rødfargen. Denne er av de med skarpest farge, mens andre er mer avmålt. Det kommer av temperaturen på gassen, hvor langt unna den ligger og hvor fri sikten er; om det er støv og annen gass i mellom. Denne tåken ligger 1000 lysår unna og er svært lysvak og diffus, det gjør den bortimot umulig å se med vanlig amatørutstyr. Hele tåken er 2,5 grader bred og er et populært motiv å fotografere når forholdene ligger godt til rette. Den krever helt svart himmel og krystallklar luft, og tålmodighet under fotograferingen. Her har jeg eksponert over seks timer. | |
| Katalognavn | NGC 1499 |
| Dato | 16. november 2023 |
| Kamera | Canon 5D MkII |
| ISO | ISO 1600 |
| Lukkertid | 120 sek |
| Eksponeringer | 184 rammer |
| Kikkert | StellaLyra 6" reflektor med 0.9 CC |
| Brennvidde | 150mm |
| Fokuslengde | 540mm |
| Guiding | Ekos, 50x180mm med dithering |
| Forhold | Sporadisk dårlig guiding. Ellers fine forhold. Ingen måne eller nordlys. Vindstille. |
| Kalibrering | 30 hver av darks, flats og biases. |
| Prøverammene viste nesten ingenting. Traff rimelig godt med oppstillingen. Stablet bare i Siril. Kjørt StarNet, bgr-ext og asinh. Det ferdige bildet ble en miks av tre, et ordinært, et uten stjerner og litt av starmask'en. Litt usikker på hva jeg kunne forvente. Så dårlig ut til å begynne med, men fikk fram en del detaljer til slutt. Bakgrunnen kunne vært litt lysere og mykere, men det ble et kompromiss. Dette er et område med mye stjerner, og jeg ville ikke at de skulle drukne motivet fullstendig. | |