Hjemtransport og oppstalling. Ferien var på tampen, og skuronna nærmet seg med stormskritt. Jeg skjønte at om traktoren skulle få tak over hodet neste vinter måtte jeg snart få den til gårds; om ikke mange ukene ville turen over Inderøy'a (i min eminente MF 185 cabriolet) bli en hustri opplevelse. Torgeir (min bror) stilte "baill-hængar'n" til disposisjon, en hjemmelaget krysning mellom en Guffen gjødselspreder og en olivengrønn Ford Custom med lave karmer. Før opplastinga begynte jeg å få bange anelser; traktoren så ikke helt frisk ut. Alle hjula var skinnflate, og den rustrøde Gråferguson'en kvalifiserte godt til navnet Brunferguson. 16 år under åpen himmel hadde satt sine tydelige spor. Vi rulla den inn på platten og hev et par stropper rundt den. Torgeir vinket oss vel avgårde, og den underlige ekvipasjen seg nedover gårdsveien. I erkjennelsen av at hengeren muligens ikke oppfylte gjeldende EU-standard valgte jeg å legge hjemturen langs gjengrodde grusveier over Kattnæggelbøgda. Et par av de gamle sprakk i store glis, og vinket gjenkjennende.
Vel hjemme fant jeg frem målebåndet og sjekket portbredden i verkstedet. Syv centimeter klaring (til sammen) var tilstrekkelig til å prøve å trumpe tilhengeren inn. Midt i verkstedet har jeg ei skinne med løpekatt og ei 1000 kg's kjettingtalje. Planen var å løfte traktoren klar av platten, for deretter å kjøre ut tilhengeren. Alt gikk som smurt, Ferguson-traktoren må være godt under tonnet. Vel nede på alle fire hjul ble den skjøvet inn til en halvmeter fra ytterveggen, midt under skinna. Alle hjula fikk en runde med trykklufta; merkelig nok holdt to av dekka på trykket. Traktoren ble avvatret med klosser under den ene bakakselen, og rensket for ståltråd, halmbaill-snøre og hundekjeks.
Lørdags kvelden ble brukt til å spekulere på hva jeg egentlig hadde gjort. Som en allright peilepinne på traktorens generelle helsetilstand ble tennplugger og fordeler valgt ut som første objekt for demontering. Tennpluggene og fordeleren er svært verdifulle deler som tåler hardhendt behandling dårlig. Det er også svært viktig å fjerne fordeleren før man begynner å rugge på veivakselen. Mens rustløseren fikk godgjøre seg rundt pluggene fant jeg fram pinneapparatet og sveiset meg en pluggnøkkel (7/8"). Et lite knepp på hver tennplugg, og de kunne skrues ut med fingrene! Den fine gråfargen på elektrodene og det totale fraværet av rust på pluggene var en svært positiv overraskelse. En forsiktig fjerning av fordeleren avslørte at her var det ikke noen skjøre bakelitt-drev, alt var gjort i skikkelig stål! En demontering avslørte nesten ingen feil, med unntak av det øvre kulelageret, som ga en del ulyd fra seg. Stifter, sentrifugalregulator og kondensator så ut til være i godt brukbar stand. Fordelerlokket var uten sprekker, og rotoren så fin ut. Høyspentkablene og plugghettene var imidlertid borte.
Demontering av panser, radiator og bensintank. Den første skikkelig økta med arbeid på traktoren. En nervøs mekaniker som er ute av trening, med vekten av halve slekta på skuldrene. Litt frem og tilbake før jeg blir enig med meg selv. Den opprinnelige planen om en runde med høytrykksvaskeren blir forlatt. Jeg velger å gi avkall på såpe og vann til fordel for olje og trykkluft. Prinsipielt blir det avgjort at alt skal tørr-renses ved demontering, for til slutt å vaskes før lakkering eller montering. Denne strategien er valgt for å unngå bruk av vann, samtidig som at delene får en viss konservering under demonteringen. Dersom jeg finner alvorlige feil underveis som kan dra ut i tid er jeg sikrere på at delene kan ligge uten å ta skade. Ulempen er skittrøyk og møkk i verkstedet, pluss det evinnelige bråket fra kompressoren. Har imidlertid innfunnet meg med litt kummerlige forhold inntil jeg får kløyvd traktoren og startet demonteringen av motoren.
Startmotoren blir demontert, inspisert, montert og satt på plass igjen (for å tette hullet den sto i). Ingen synlige eller målbare feil. Innslagsdrevet og startkransen var litt slitt, men ikke mye. Demontering av panseret, som er SVÆRT rustent; både på inn- og utsiden. Trøsten er at det er kjemisk fritt for bulker og hull. Radiatoren blir tatt av. Avtappingskranen fungerer OK, og det er ingen synlige tegn til gamle lekkasjer. Resten av frostvæske som står i bunnen blir målt til 12 minus. Traktoren har stått med demonterte slanger på radiatoren uten at kranene på blokka og radiatoren er åpnet. Følgene er at både radiatoren og motorblokka har stått med en stillestående vannskvett i bunnen. Hva dette har å si vil vise seg. Til slutt ble bensintanken plukket løs. Rundt bensinrøret på klaringsglasset var det brukt noe som lignet på vinduskitt, gjengene i kranen var skadet. Silen inne i tanken var totalt opptæret. Selve bensintanken var rusten utenpå, men så blank og fin ut inni.
Demontering av el-anlegg. Avtapping av motorolje. Dynamoen ble avmontert, men ikke demontert. Spenningsregulator, tenningsbryter og lysbrytere ble avmontert. Terminalene ble merket og alt arkivert. Man så tydelig at kablene til lysene var av en annen type enn ledningene til tenningslås og ladekrets. Så og si alle kablene var flikket på med tjærebånd, og må skiftes ut. Når jeg ristet på spenningsregulatoren hørte jeg det sanglet i løse partikler. Ladelampe-holderen fikk stå i instrumentpanelet inntil videre; den hadde noen snåle viklinger fra den ene terminalen som jeg ikke hadde sett før. Hadde neppe fått den løs uten å ødelegge den. Motoroljen var svart og fin, uten antydning til gråfarge eller vann. Luktet som den fineste parfyme!
Demontering av hovedlys, instrumentpanel og batterikasse. Hovedlyktene var montert på et gjennomgående vinkeljern som var stukket under panseret foran batterikassen. Overføringene fra håndgasshendel til regulator ble demontert, og instrumentpanelet ble plukket av. Ladelampeholderen ble studert i dagslys, men fikk stå hvor den var. Under batterikassen dukket startbryteren opp. Batterikablene ble plukket av, og bryteren ble blåst ren. Den var gjort av aluminium, kobber og bakelitt, of så ikke ut til å være varmkjørt. Den vil bli demontert senere.
Onkel Arne kommer på besøk. Han har jobbet som landbruksmekaniker siden disse traktorene kom til Norge, og har hjulpet min far med å overhale motoren på gråferguson'en en gang på 60-tallet. Den gang ble motoren plukket helt ned, og funnet i usedvanlig god stand. Det eneste som ble gjort var en lett sylinderhoning og nye ringer. Disse stempelringene kom emballert som deler til en Commer bilmotor, uvisst av hvilken grunn. Etter det jeg har forstått så langt skal den motoren som står i være amerikansk-produsert, og Commer var et britisk bilmerke? Arne hadde flere tips og kommentarer å komme med. Den traktoren som jeg trodde var bortimot 100% orginal viste seg å ha mye "ekstrautstyr".
Framdekkene hadde galt mønster (det visste jeg ikke). Bakdekkene hadde galt mønster (det ante meg, ut i fra noen gamle bilder jeg hadde sett). Frontlyktene var ettermontert ekstrautstyr (det visste jeg ikke). Arbeidslyset på bakskjermen var ikke orginalt; disse traktorene kom med ett arbeidslys montert på støpejernsbrakett, mens dette var montert med flattjernsbrakett. Baklyktene var ikke orginale; han husket godt at han hadde ettermontert slike lykter på nye traktorer. Vi kikket på skiltholderen på bakskjermen, og konstanterte at den var lik rusten på begge sider. Denne traktoren har aldri hatt registreringsskilter på bakskjermen. På et par gamle bilder jeg har er det montert ett skilt på brakett i fronten av traktoren. Arne forberedte meg også på et par punkter der blokka trolig trengte maskinering, blant annet var sideveis slitasje på ventilløfterne et problem på disse motorene. Løsningen var å bore opp og sette inn foring. Han kunne også fortelle meg at oljefilteret (som jeg ikke kunne finne noen steder) lå inne i bunnpanna, og var av den vaskbare sorten.
Avtapping av olje på bakaksel. En svært positiv overraskelse. Total mengde circa 14 liter. Etter at det hadde stoppet å renne, tømte jeg bøtta og satte den under hullet igjen. Morgenen etter var det over to liter som hadde dryppet ut!! Oljen var mørkerød, svært seig, klar som vin og luktet smørefett. Ikke antydning til vann, blakk farge eller andre forurensinger; dette kommer vel av at traktoren hverken har våte bremser eller tipputtak. Ble litt i villrede om jeg skulle prøve å ta vare på den. Å kjøre på nissefest i 15 speik i romjula med denne gørra på bakenden ville bli en underlig opplevelse. Jeg filtrerte og satte bort fire liter som referanse på ei rein kanne, og gjemte resten til bruk som sagkjedeolje til vinteren. Har snakket med onkel Arne; hans dom var klar: Slå ut svineriet dersom du ikke vet sikkert hva det er. Det ble brukt forferdelig mye rart som smørolje i gamle dager, og det at den så bra ut betydde ikke at den var bra til dette formålet.
Tappet av gear-oljen; knapt fire liter. Ser ut som om at det er felles olje på gear og bakstuss. Her var det en liten vannskvett, og en runde med lillefingeren i hullet avslørte en del slam i bunnen av gearkassa. Det var såpass mye at gearkassa må spyles ren før ny olje fylles på. Et forsøk på å demontere vannpumpa bit for bit ble avsluttet uten hell. Selve vannpumpa er bygd i lettmetall, mens pumpehuset er gjort i støpejern. Reimskiva og viftebladene satt godt fast; jeg valgte å plukke av alt i en bit. En demontering er heller ikke nødvendig med mindre pumpa er kaputt. Jeg plukket også av det jeg trodde var termostathuset, det viste seg at det ikke var noen termostat der. Om det har vært det, eller om det i det hele tatt er termostat på denne motoren er jeg ikke sikker på. Kan det være en termostat inne i vannpumpehuset? Vannpumpehuset var ikke montert med pakning mot blokka, kan hende det er demontert tidligere og satt sammen med pakningssement. Til slutt sjekket jeg oljen på styresnekka; samme røde, tykke olje som i bakstussen. Nivået var perfekt, noe som tyder på at snekka er tett i og med at styrearmene går ut lengre ned på snekka. Det var ingen avtappingsplugg, så en sjekk av vann i oljen må gjøres ved å snu snekka på hodet. Snekka og lokket over gearkassa blir vel plukket av i forbindelse med spylingen av gearkassa.
Plukket av manifoldene; det var en god del løse rustflak i eksosmanifolden. Innsug- og eksosmanifold er støpt i ett stykke, men henger i hop på et begrenset område. Det kan ikke være store forvarmingen av innsugslufta med denne utformingen. Et forsøk på å berge pakninga måtte oppgis. Godset virket tynt noen steder, særlig i eksosmanifolden.
Plukket av oljefilteret, som sitter innenfor et lokk i bunnpanna. Ingen tegn til o-ringer eller pakninger med unntak av pakninga i lokket. Selve oljefilteret er vaskbart, og gjort i stål. Det bar preg av å ha vært demontert tidligere. Enden med ring på filteret skal monteres ned. Til slutt ble styrestagene demontert. De fremre kulene ble presset av, de bakre fikk sitte fast i armene på snekka. Skrudde stagene enkelt av.
Tok en titt innenfor det runde dekselet på høyre side av bakstussen. Ingen tegn til rust eller annet snusk. Det var faktisk ikke mulig å se hvor høyt oljenivået hadde stått disse tredve årene. Vi begynner å nærme oss demonteringen av motoren. Har bestemt meg for å plukke av toppen mens motoren er på plass. Jeg plukket av toppdekselet, og fikk en krypende følelse nedover ryggen. Solen speilet seg i en tykk oljehinne på en av boltene som holder vippearmsakselen. Ingen spor etter rust eller avsetninger. En demontering av vippearmsakslingen avslørte imidlertid både slitasje på akselen og tykke avleiringer av noe som lignet sot. Det er tydelig at motoroljene i "gamle dager" ikke hadde de samme rensende egenskapene som vi er blitt vant med i dag. Et par av smøregangene var rett og slett tette, og hadde nok en stor del av skylden for gradene på akselen. Slitasjen var stor, men ikke kritisk i denne omgang. De to tynne fjærene som holder sideveis press på de ytterste vippearmene var også røket i to. Det så ikke værre ut enn at jeg monterte akslingen igjen, og hengte den på en spiker. Dersom jeg greier å vekke motoren til liv igjen kan det bli aktuelt å se seg om etter en ny aksling. Den var såpass enkelt gjort at et hvilket som helst verksted bør kunne maskinere en ny. Vippearmene så forholdsvis bra ut.
Topplokket demonteres. Et par av pinneboltene blir med opp. Det første jeg ser er at den fremre eksosventilen står i sju stein i halvåpen stilling. Både stempeltoppene og forbrenningskammerene har en sunn, svart sotfarge, og sylindrene (diameter 80 mm) er blanke, om enn litt matte. Ved første øyekast virker stempelklaringen ekstremt stor; jeg kan se mye av den øverste stempelringen. Litt pirking med neglen avslører imidlertid at det nesten ikke er slitekant i sylindrene. Når jeg løfter vekk topp-pakningen ser jeg at motoren har våte foringer. Dette er dårlige nyheter for en mekaniker som har reparert Fordson Major (den nyeste typen). Disse motorene er kjent for å ruste opp innenfra, slik at vannet passerer o-ringen som tetter mellom foringen og blokka i nedre kant. Resultatet er vann i motoroljen, som blir grå og hvit. Skyldes kanskje at en del av disse traktorene gikk med vann på blokka om sommeren, som ble tappet av når traktoren ble satt vekk om vinteren. Om det samme gjelder for disse Continental-motorene vet jeg ikke; i alle fall er dette en feil som ikke kommer til syne med mindre man tar ut foringene. Det å ta ut foringene i seg selv medfører en risiko for å ødelegge anlegget i nedre kant, så de vil bli stående der de er inntil videre. Motoroljen hadde jo ikke antydning til vanninnblanding. Det er viktig å sikre at foringene ikke følger med stemplene opp etter at topplokket er demontert. Våte foringer sitter som oftest godt fast, mens tørrforinger kan være lure til å løsne.
Demonterer ventilene. Fjæren på tredje ventil er brukket, og den manglende biten er borte. De øvrige ventilene bærer ikke preg av spesielt stor slitasje; bruddstedet ligger også en tørn fra enden. Trolig tretthetsbrudd. Det ser ikke ut til at det er blitt sideveis slitasje i styringen. Ventilen kjennes skikkelig kompakt, og skiller seg ikke fra de andre. Om jeg ikke greier å skaffe en orginal fjær, bør det være mulig å bruke en fjær med riktige yttermål fra en annen motor (målene finnes under menyvalget "Mangler"). Den fremre eksosventilen lar seg ikke demontere. Den ser ikke ut til å være krokete; et par forsiktige slag på stammen får den en knapp centimeter ut før den dønner. Tør ikke å slå på tallerkenen; legger hele lokket i oljebad og tar tiden til hjelp. Portene ser greie ut, uten alt for mye avleiringer og gørr.
Slutt på tålmodigheten, i kveld skal ventilen ut. Med hjertet i halsen velger jeg å fortsette å slå den videre ut. Den kommer uten alt for mye voldsbruk. Både ventilen og styringen ser greie ut, det viste seg at det bare var avleiringer fra eksosen. Ventilsetet bærer preg av at ventilen har stått åpen en tid, det er en del rust rundt anlegget. Setet bør dreies opp; noen som vet setevinkelen på disse motorene? Må antagelig gå til anskaffelse av egnet verktøy... De øvrige ventilsetene er blanke og fine, en innsliping bør greie seg for disse. En pussig ting; det står innstemplet Z-120 over alt hvor det er mulig, til og med på ventilstammene. Ingen tvil om hva man jobber med. En annen ting jeg ikke har sett før: Ventilstammen har et hull like under toppen, og fjærholderen er sikret med en liten horisontal splint som går gjennom hullet. Fjæren må komprimeres mye før splinten smetter ut, en demontering uten ventilfjærtang er svært vanskelig. Splintene virket greie, uten synlig slitasje.
Demonterte starter, forstilling og reimskiva. Brukte en del tid på å blåse skitt fra resten av motoren. Begynner å forberede meg på å dele traktoren. Bosset på reimskiva satt godt fast, ren flaks at det slapp før tersen min røyk (ikke verdens beste kvalitet...). Når det omsider løsnet veltet det fram med gravrust og skitt. En slags støvtetting av filt ble med fram i mange biter.
Demonterte turtallsregulatoren. Plukket sund en av de fire små akslene som holder vektene; ingen tegn til farlig slitasje. Plukket også av vannkranen, nå er hele venstre side ren for deler. I og med at jeg trolig lar pinneboltene som holder toppen bli hvor de er vil mye arbeid bli gjort med motoren på siden. Plukket av motoren; ingen overraskelser av noe slag. Clutchuset var svart av seig motorolje, og en demontering av clutchen avslørte en gjennomtrukket lamell. Imidlertid var det rikelig med slitebelegg, så med riktig behandling kan den kanskje brukes litt til. Reagerte litt på at det lå lite press på lamellen. Skrudde ikke mer enn et par tørn på boltene som holdt trykkplata før lamellen ramlet ned; er vant til å måtte skru opp mot en centimeter. Demonterte svinghjulet. Tannkransen var verre enn jeg trodde, men på et begrenset område. Det enkleste er å montere svinghjulet 180 grader snudd mot som det var. Det er avhengig av at svinghjul og veivaksel er balansert hver for seg; dvs at svinghjulet er i balanse alene. Dette må jeg spørre meg for om. Det er også mulig å løsne kransen og snu den litt, men dette får jeg neppe til selv. I så fall er det lurest å prøve å skaffe en ny, om det kan gjøres. NB: Tallene ytterst på svinghjulet mot clutchsiden skal stå litt til høyre for klokka tolv sett bakfra når første og fjerde sylinder er på topp!!
Demonterte bunnpanna, kamakselen, ventilløfterne, stigerøret til oljepumpa og pakkboksen i bakre ende av veiva. Bunnpanna var montert med for lange skruer, tre stykker var dratt tvert av. Pakninga var svært tynn, det har muligens vært korkpakning tidligere. Kamakselen så svært bra ut, ikke antydning til rygger eller groper. Også løfterne var i utmerket stand, og ingen satt fast slik jeg fryktet. Leiet til den bakre pakkboksen rundt veiva så ikke helt godt ut, mulig det går å montere den nye pakkboksen slik at den blir gående litt utenfor den gamle. Veiva går lett rundt, og det er sideveis bevegelse i alle kryssbolter og rådelager. Ingen følbar slark noe sted. Lover godt for lagrene.
Slipte inn alle ventilene. Tok finpussen på topplokket, med skikkelig avfetting og vask. Fjernet den siste soten i portene, og monterte seks av ventilene, nummer 7 og 8 får vente til jeg finner ei ny fjær.
Demonterte fordeleren, det er ulyd i det øvre lageret. Litt frem og tilbake før jeg fant ut hvordan sentrifugalregulatoren var festet. Splinten gjennom tannhjulet ble fjernet, og så var det å slå akslingen ut. Litt nervepirrende, i og med at tannhjulet bare fikk anlegg på selve tennene. Fant en passe stor fastnøkkel som ble festet i skrustikka med ei tvinge. Litt forsiktig varming med propan'en, og den løsnet etter et par-tre skikkelige slag. Lageret kom til syne, og lot seg enkelt fjerne. Plata som sentrifugalregulatoren er montert på var litt løs. Den var festet på små splines som var slått flate; altså en slags form for klinking. Min første tanke var å sveise, med utfallet kunne bli fatalt, godstykkelsen tatt i betraktning . Valgte å prøve å lodde plata fast, har loddet stål med hell før. Etter et par mislykkede forsøk fant jeg en kombinasjon av pasta og tinn som satt. Litt filing av tinnet for å gi rikelig plass til vektene, og en skikkelig rengjøring avslutter økta.
Plukket ut stemplene. De var ferdig nummerert og merket med "front" i toppen. Låseblikkene på rådeboltene var i grei stand og kan brukes igjen. Stemplene og ringene så usedvanlig godt ut. Ingen tette oljehull eller igjenbekede oljeringer. Målte sylinderdiameteren til 81 mm, og slaglengden til 97 mm. Det blir (omtrent) to liter slagvolum (1998 ccm). Med en oppgitt ytelse på 20 hk må man kunne si at literytelsen er moderat...
Målte aksialklaringen på veivakslingen til 0,4 mm (litt mye?). Terset av drevet som går i inngrep med registerdrevet. Måtte lage meg et enkelt spesialverktøy for å få det av. Ulikt andre motorer er trustelageret på veiva i et stykke på denne motoren. Det står fiksert med tre små tapper i blokka, og det ytre (fremre) anlegget er shimset opp mot veivakselen. For å demontere veiva må drevet terses en halv cm frem, for å få ut trustlageret må drevet terses helt av. Dette er en stygg fallgrube for ukjente: Man fjerner rammelageroverfallene og løfter ut veiva, merker at den henger og drar til. På denne motoren var lageret litt skadet, så jeg måtte trekke drevet helt av. Det var antydning til tretthetsbrudd rundt ett av de tre hullene. To av hullene var merkbart ovale, men selve lageret var plant og uten skader. Kan muligens repareres av fagfolk, i motsatt fall må et nytt maskineres. Problemet blir å finne ut hva det er laget av; bronse eller kobber? Demonterte oljepumpa, bare for å finne alt i den skjønneste orden. Plukket ut veivakslingen; ved første øyekast virket den fin. Et av rådelagrene hadde herjet litt, og laget noen riper, men det var ingen tegn til bankeskader. En finmåling får avgjøre om den må slipes. Rammelagra er ikke i overdimensjon, rådelagra har jeg ikke plukket ut ennå.
Noen punkter jeg må huske ved monteringen:
Onkel Arne inspiserte veivakslingen, og dommen var klar: Her må det slipes, ingen vits i å lete etter skyvelæret engang. Under demonteringen av rådene dukket det også opp kobberfolie mellom lagerskålene og rådene; et gammelt triks for å lage egne "overdimensjonslagre". Hverken veiv- eller rammelager er slipt tidligere. En grov måling med skyvelær på ett av rammelagrene viste en differanse på 0,4 mm mellom høyeste og laveste punkt.
Rengjorde motorblokka med såpe og vann. De blanke flatene fikk fort en brun hinne, så umiddelbart etter opptørking ble den oljet inn igjen. Under spylingen kom det ramlende en liten bit støpegods fra der hvor ventilløfter nr 1 er montert. Har ennå ikke funnet delen fra ventilfjæra som er brukket, og skvatt litt når jeg så biten. Iherdig leting med speil og lykt har ikke avslørt sår noen steder. Biten var så tynn og liten at det kan ha vært en støpegrad fra traktoren var ny. Demonterte også clutchlageret, gaffelen og gearakselen. I bunnen av clutchhuset var det mye spon, og det kunne se ut som om det var gnagd i siden på clutchuset. Det ligger an for en komplett demontering av trykkplata. I bakkant av hylsa som omslutter gearakselen ligger en liten pakkboks som jeg skifter; det var antydning til olje langs akselen. NB: Pakkboksen skal monteres med leppa pekende BAKOVER.
Stemplene ble demontert fra rådene, og alt (inkl veivaksling) ble rengjort skikkelig. Kryssboltene viste seg å være helt-flytende, og hadde ingen slitasje hverken i boss, på boltene eller i foringene. Det dukket opp enda mere kobber-folie under rådelagrene, og en av rådetappene så ikke helt god ut. Stemplene viste seg å være litt mere inngrodd enn de så ut som ved første inspeksjon. Imidlertid var alle stempelringene og ringsporene i fin form. Det ser heller ikke ut til at noen av rådene har bankeskader. Nå blir det å spikre en transportkasse til veivakslingen, og bestille deler. Hvor en evt. sliping av veiva skal skje er ikke klart ennå, men jeg er forberedt på en Trondheims-tur, mest trolig i høstferien i uke 41.
Borret ut de tre skruene som var avdratt langs bunnpanna. Monterte ventil-løftere og kamaksel. Oljet inn blokka, og pakket den inn i plast.
Veivakselen, trustlager og ventilfjær innlevert på Cylinder- og Motorservice i Trondheim.
Den siste måneden er stort sett gått med til demontering, sliping, pussing og grunning av smådeler. Bensintanken var helsveiset i begge ender, og virket svært fin både inni og utenpå. Jeg tok sjansen på å grunne den uten noen lekkasjetest; "Time will show" om jeg har gjort en bommert. Jeg har ennå ikke fått tilbake veivakselen, verkstedet i Trondheim venter på et nytt trustlager fra England. Er litt imponert over at de i det hele tatt greier å skaffe et nytt; var forberedt på å få noen til å lage et. De har også lovt å skaffe den ventilfjæren som mangler. Håpet om å få doningen kjørbar til den lokale nissefesten om en knapp måned svinner hen, er forsåvidt glad for å få noen flere måneder å fordele kostnadene på. De første utgiftene er her, og jeg har egentlig ikke lyst til å pådra meg flere enn nødvendig før jeg vet at motoren går klokkerent. Så snart veiva er i hus blir det å bestille pakninger og pakkbokser, trolig hos Økonomi-deler på Grålum. I gamle dager gjorde verkstedene som oftest en rutinemessig nedsliping av anleggsflatene på pakkboksene dersom de var skadet. Dersom de tok i så det monnet måtte pakkbokser i overdimensjon monteres, og jeg er litt spent på hva som er gjort med det fremste leiet på veiva. Lageret i fordeleren viste seg umulig å skaffe, det nærmeste alternativet var 1/16" tykkere. Regner med å få den i hop, men det blir trangt!
Kan ikke huske at morfar brukte selvstarteren da jeg var liten, far fortalte meg at bryteren på girspaken var kaputt. Det viste seg at overføringen til bryteren var så slitt at bryteren aldri ga kontakt. Dette er enkelt å fikse, men jeg har så smått begynt å fundere på å bruke den orginale bryteren til å gi styrestrøm til et godt skjult innslagsrele. Problemet er å skaffe et som klapper ihop på 6 volt...
Dersom veiva ikke kommer i hus snart begynner jeg å demontere hjul og bakskjermer. Er litt spent på hva som dukker opp inne i bremseskjoldene. Hadde håpet på å ha motoren i gang før jeg startet med bremsene. Det begynner også å bli litt for kaldt for pussing og maling.
Nå er nesten alle smådelene pusset ned og grunnet. Med det utstyret jeg rår over ble det en del prøving og feiling. Sandblåseren ble forbeholdt smådeler og krinkelkroker; det viste seg at kompressoren min (3 hk) var litt i minste laget for store deler. Det meste av arbeidet er gjort med plansliperen, i tillegg har jeg brukt propanbrenneren på en del smårask, bl.a. grillen. Jeg har en skikkelig stor brenner på ei 11-kilos flaske som brukes til oppretting og varmebehandling. Den viste seg utrolig effektiv til å fjerne dype lag av gravrust og lakk. Dersom man varmer for mye (noe som er vanskelig å unngå) får man et glødeskall som må fjernes; dette renser man kvikt unna med sandblåsepistolen.
Underveis har jeg gjort enkelte småreparasjoner, bl.a. måtte radiatoren loddes et par steder. Om den er skikkelig tett vil vise seg når vi fyller den opp, den holder i allefall på litt trykkluft. Mistenker lokket for å være litt 'slapt'. Fordeleren er montert, og kamvinkelen er justert til 60°, ikke ofte man gjør slikt nå til dags! Det eneste som ikke er pusset ned og grunnet nå er bakskjermene og tre av hjulene. Lurer også på om ikke forstillinga skal få et lakklag, i alle fall det av den som er synlig. Delene fra England lar vente på seg, så det blir stort sett pussing og sliping inntil videre. Kan hende jeg tar med meg forgasseren ned på hobbyrommet en kveld...
Veivakselen kom i hus for ei drøy uke siden, nydreid og fin med flunka nye lager! Det sprukne trustlageret var skaffet nytt fra England, og kom sammen med veiva. Jeg hadde også lagt ved en ventil i tilfelle de kunne skaffe en slik, men det lykkes ikke. De hadde lagt ved det alternativet som kom nærmest, men den vil kreve en del bearbeiding for å passe i nedsenkingen i topplokket. Sporenstreks bestilte jeg pakkbokser og pakninger hos Økonomideler på Grålum. For to dager siden var pakken på plass i verkstedet, så nå er det "back to business" igjen. Jeg bestilte også potte og eksosrør; sistnevnte var gått ut av sortimentet men kunne skaffes (til en pris av 600 kr + MVA). Potta er i hus, og om jeg ikke finner restene av det gamle eksosrøret må jeg vel bite i det sure eplet og bestille røret også. Flensen mot eksosmanifolden er svært spesiell, og med et nytt rør er jeg tryggere på at potta vil legge seg til rette der den skal; nemlig tett opp under høyre bakaksel.
De to siste månedene har vært skikkelige kalde, og det meste av fritiden er brukt i skogen. Ferguson'en har vansmektet, men så lenge det er for kaldt til å lakkere er det ikke stort jeg har kunnet fått til. Det var godt å komme igang igjen. Nå må jeg prøve å få i hop mest mulig frem til våronna. Såfremt blokka ikke har indre skader, forgasseren funker OK, og jeg finner ei ventilfjær, så bør det være grei skuring å få motoren i gang.
I kveld har jeg sjekket oljegangene i blokka, og prøvemontert rammelageroverfalla med lagerskålene inni. Alle lagrene var identiske med de gamle, ingen sjanse for feilmontering. Alt gikk godt i hop uten synlige feil. Oljepumpa er åpna og inspisert, og klar til oppshimsing under det fremre lageret.
Veivakselen og stemplene er på plass. Tre av rådene virket trange, men jeg fikk klarsignal til å sette på bunnpanna av onkel'n. Han sa at dette var romsligere enn mye han var vant til. Lagrene ble demontert og inspisert, og det var ingen indikasjoner på feil dimensjon eller ovale råder. Trustlageret er forsøkt oppshimset, med varierende hell. Fire ganger er det montert og demontert, nå ligger aksialklaringen mellom 0,5 og 0,4 mm. Skal rådføre meg med en mekaniker på Steinkjer som antagelig har dette målet en eller annen plass.
Pakkboksene på veiva og gearet er montert, ikke helt enkle å få på plass. Disse pakkboksene er laget i stål, som ikke er så ettergivent som dagens pakkbokser i plast. Utløserlageret med aksling og overføringer er også på plass, clutchdisken er inspisert og funnet i orden.
Bunnpanna er montert, og blokka er hengt på traktorkroppen. Aksialklaringen på veiva stabiliserte seg på ca 0.3 mm, litt mindre enn det var før demontering. Clutchen er renvasket og inspisert, egentlig skulle lamellen vært utskiftet. Det samme gjelder startkransen, clutch-lageret og svinghjulslageret. Dersom motoren går fint kan det bli snakk om å dele traktoren igjen.
Det eneste som mangler nå er ventilfjæra, og en liten overhaling av forgasseren. Jobber med den siste rustslipinga, håper å være ferdig med grunnarbeidet når mildværet kommer. Satser på å lakkere felgene før jeg setter på nye dekk. Det blir vel til at jeg prøver å starte motoren mens traktoren står på bukker, liten vits med fire nye dekk dersom blokka har sprekker eller feil... Det meste som er demontert er grunnet med grå Arcanol. Har ikke bestemt meg for hvor mye som skal lakkeres i første omgang, er litt redd for å legge for mye jobb i finish før det mekaniske er tipp topp. Den siste bakbremsa er rengjort og justert. En evt. oppstart av motoren avhenger av at jeg finner ei ventilfjær og nytt batteri.
Da feirer vi ettårsdagen, og har endelig fått fremdrift i prosjektet igjen. Det viste seg at ei brukt ventilfjær ble umulig å skaffe til veie uten å bruke svært mye tid på å lete omkring. Disse motorene er visst mer skjeldne enn jeg trodde. Redningen ble et firma i Danmark, Sodemann Industrifjedre a/s. De kan finnes på http://www.fjaer.net og har en grei nettbutikk. Fjæra jeg fant tilslutt har varenummer C09751482000M og er en tanke strammere enn den orginale. Den har heller ikke samme finishen i slipinga som orginalen, men den får greie seg inntil videre. Nå er topplokket plukket helt ihop, og det eneste jeg mangler er batteriet. Det orginale batteriet har yttermål som ikke stemmer med standardmål i dag, så jeg må sette alt på plass, inkludert panser og verktøykasse, og se hva jeg har å gå på i alle retninger. Jeg skal beholde traktoren som 6-volts, så batteriet må vel i alle fall bestilles. Tviler på at det er hyllevare på Steinkjer. Må også sveise ihop ei startsveiv før jeg er klar; husker godt at morfar alltid sveiva den i gang. Kan kanskje komme av den defekte startbryteren som jeg har reparert. Imidlertid var startkransen såpass slitt at jeg helst vil ha ei sveiv klar for alle tilfellers skyld!!
Montering av topplokk, manifolder, luftfilter, radiator og bensintank. I mangel av riktig moment ble topplokksboltene dratt til med syv kilo. Standard-motoren skal dras til med ti kilo, men dette syntes vi var litt for mye. En blåst topppakning er ikke verdens undergang, så vi valgte en forsiktig tiltrekking fremfor å risikere å trekke av pinneboltene i blokka. Påfylling av olje på motor og gear. jeg brukte 10W-30 universalolje helt rundt, denne oljen er godkjent som GL4 gearolje. Bakenden på traktoren ble full etter å ha fylt på 22 liter, en del mer enn det som ble tappet av.
Jubel og stas!!! Motoren går som ei klokke, og det er ingen antydninger til sprekker eller korrosjonsskader på motorblokka. Oljetrykket er stabilt mellom 20 og 25 pund, litt mindre enn det foreskrevne slingringsmonnet på 25 til 30. Oljetrykksmåleren er imidlertid ikke kalibrert, så dette tar vi med knusende ro!!
Det ble en del bannskap før den tente første gangen, det viste seg at jeg hadde bommet med to takter da jeg grovstilte fordeleren. Min første mistanke gikk til forgasseren, som jeg ikke hadde kikket inn i ennå. Der så alt ut til å være i den skjønneste orden, ingen gummideler eller pakninger å prakkes med; bare stål og messing! Med god hjelp av to skeptiske tilskuere foretok jeg en "fiseprøve" (tommelen over plugghullet, mens en annen drar rundt sveiva) på første sylinderen, og en åpning av fordeleren avslørte tabben med innstillingen. I stedet for å peke på første sylinder pekte rotoren på nummer to. Vi møblerte om på høyspentledningene, og prøvde igjen. Den gamle hedersmannen tente på alle fire etter to drag på sveiva!!! Halv lammet av sjokk sto vi som forsteinet mens motoren ruset opp med fri eksos. Håndgassen var dratt helt opp, og motoren fikk seg en pangstart. Etter et sekunds koma fikk vi senket turtallet, og slapp jubelen løs. En titt i radiatoren avslørte stille vann, og stemningen ble løssluppen.
Etter en finjustering av tenningen og regulatorstagene til forgasseren putret den gamle motoren som en Rolls Royce. Vi lånte 12 volt fra plenklipperen, og kjørte motoren uten å koble opp dynamo og starter. Den hjemmelagde sveiva passet godt til motstanden i motoren, men må forsterkes litt for ettertiden. Coilen dro knapt seks ampere, omtrent som forventet. I og med at tenningen er dimensjonert for 6 volt lot vi ikke motoren gå lenger enn til at den ble varm.
Ettertrekking av topplokksboltene, og en ny oppstart. Boltene løsnet allerede ved 4 kilo, mye tidligere enn forventet. Denne gangen kjørte jeg den skikkelig varm, og testet gear, kraftuttak og hydraulikk. Trekkarmene nektet å komme opp, og en rask telefon til onkel avslørte at feilen muligens lå i kontrollventilen i hydraulikkpumpa. Denne hadde en tendens til å sette seg på traktorer som hadde stått en stund. Denne ventilen kan nåes gjennom en av de runde inspeksjonslukene på siden, og vi ble enige om at onkel skulle ta seg en tur en dag det regnet (skuronna er i gang igjen). Radiatoren har også en liten lekkasje, og begge radiatorslangene svetter og må skiftes ut. Bensinrøra er ikke tett mot klaringsglasset under tanken. Gjengene i glasset er ødelagte, og koblingen er tettet med silikon inntil videre. Bortsett fra det ser alt ut til å være i orden.
Nytt batteri er montert, og dynamo, vippe, ladelampe og tenningsnøkkel er koblet opp. Dynamoen lader OK, og alt ser ut til å være i orden. Den orginale ladelampen med den innebygde spolen gikk i stykker, så deletrøska fikk ofre ei lampe som er svært lik. Jeg sløyfet en ny spolemotstand, og kjører lampen med 12V pære. Her må jeg kanskje justere litt etter hvert som jeg ser hva ladespenningen stabiliserer seg på ved vanlig bruk. Har lagt nye, uorginale ledninger i første omgang. Håper å kamuflere dette med å surre de med sort tjærebånd. Må vel også montere en hovedstrømsbryter dersom jeg skal fortsette å parkere traktoren innendørs. Starteren fungerer imidlertid ikke. Må vel plukkes ned for en inspeksjon. Nye radiatorslanger er montert, og lekkasjen i radiatoren er loddet. Avtappingskranen i bunnen av radiatoren lekker ennå litt.
I kveld fikk jeg besøk av fagfolk (onkel Arne), og sammen plukket vi ut hydraulikkpumpa. Når disse traktorene hadde stått en stund var det ikke skjelden at kontrollventilen satte seg. Det viste seg å stemme bra, og et forsøk på å løse den uten å demontere pumpa lyktes ikke. Ventilen blir betjent via ei fjær, og det er ingen mulighet til å løse den uten å banke den forsiktig løs. Vi løste først de fire skruene i bakkant som holdt kraftuttaksakselen, og dro den ut. Begge inspeksjonslukene på sidene ble demontert. Deretter måtte betjeningsarmen på ventilen løses fra gaffelen den satt i, og pumpen kunne senkes ned. Et lite tips: Tapp av all oljen kvelden før! Etterhvert ble det en del griseri under traktoren; pumpen sitter fast i bunnpanna under bakkroppen, og det rant frisk med olje overalt. Vi fikk pumpa opp på verkstedbenken, og ventilen ble løsnet. En inspeksjon avslørte ikke annet grums enn en god del sorte avleiringer inne i leiet til ventilen. Jeg fikk beskjed om å rengjøre alt, og ringe når jeg var klar for montering.
Etter en del opprydding og vasking var jeg klar for å montere pumpa. En kjapp telefon til mekanikeren, som stilte umiddelbart. Ved demonteringen hadde pakningen under pumpa fått stygg medfart, men vi mente å kunne få det tett med silikon. En nærmere titt avslørte at pakningen hadde revnet tvers gjennom oljekanalen fra pumpa til sylinderen. Dette ble observert med en del bekymring av den tilstedeværende fagkretsen. Med stor entusiasme lanserte jeg ideen om å bruke rikelige mengder lim på pakningen rundt revnen i stedet for silikon, og kanskje vente til neste dag med å starte opp. Forslaget ble møtt med en diskret hoderisting, etterfulgt av en mild irettesettelse og en kort innføring i de hydrauliske grunnprinsipper. Jeg fremmet straks en alternativ løsning: Tidligere var det jo tradisjon for å banke ut egne pakninger etter behov, tilstrekkelig materiale i riktig tykkelse var på lager, kanskje det ville være en farbar vei? Jeg ble vinket inn under lysrøra, og ble gjort oppmerksom på at denne pakningen ikke var som pakninger flest: En nærmere titt avslørte partikler av noe som lignet kobber eller messing i pakningsmaterialet. For å holde et trykk på 140 kilo innenfor en flens på en knapp centimeter må det til noe mer enn vanlig papp!
Mekanikeren var svært uvillig til å prøve en montering, og vi ble enige om at jeg skulle ringe når jeg hadde skaffet til veie en ny, orginal pakning. En inspeksjon av kraftoverføringsakselen avslørte en del svetting rundt uttaket, og vi ble enige om å skifte denne også med det samme. Skal sende en bestilling til Økonomideler så snart som mulig, skal prøve å få tak i eksosrøret med det samme. Lykteinnsatser i hovedlysene og glass til baklysene har jeg ennå ikke greid å skaffe. Også setet er vekk, men det regner jeg med må finnes ett eller annet sted.
Nå er hydraulikkpumpa på plass, og eksosanlegget er montert. Traktoren har ikke gått på en drøy måned, og var svært tung å få i gang. Når den omsider tente, så viste alt seg å være i orden. Trekkarmene kom opp, etter en del nøling riktignok, men når alt var fylt opp med olje lystrert de uten protester. Eksosanlegget krevde en del tilpassing, de orginale festene var borte og jeg måtte improvisere. Jeg endte opp med en løsning der røra henger i to fester, og eksospotta henger i ett feste helt bakerst. For å få løfta potta skikkelig opp i bakkant ble vinkelen inne ved manifolden litt feil, men ikke mere enn at den tettet. Nå bråker ikke doningen på langt nær så mye som den gjorde, og jeg brukte en del tid på å lytte til motoren. Den har en liten kakk et sted, trolig ventilkakk eller kakk i vippearmsakslingen. Neste oppgave blir å ta av tanken for en lakkering. Da skal jeg plukke av toppdekselet og se over ventilene igjen. Må også få skikk på silen i tanken; som det er nå er det ingenting som hindrer rusk i å nå flottørventilen. Ny sil kan ikke skaffes, så det blir å konstruere ett eller annet som kan smettes ned over stussen i kranen. Må vel rote litt i hyllene og se hva som finnes på lager.....
Jeg er ikke noe utpreget "ting-menneske", og har lite til overs for glitter og stas. Da jeg arvet den siste bilen etter kjerringa brukte jeg barkespaden til å fjerne blanklister og annet fjas. Mindre luftmotstand og lettere å lukeparkere. Dersom noen hadde sagt at jeg skulle bruke tid og penger på å lakkere en traktor ville jeg humret godt. Ja-ja. Så feil kan man ta. Nå er jeg godt i gang med forlengst glemte kunster. Har et par russebiler på rullebladet, og lakkerte alle bilene jeg hadde selv de ti første årene med lappen. Var skikkelig skjelven da jeg fylte sprøyta i går kveld. Hadde handlet lakk på Eikmaskin (Ferguson Vintage Grey) og ryddet plass i portåpningen i stabburet. Tynnet med Lynol i 1:6, og startet med to kilo's trykk. Både utstyret og lakken oppførte seg eksemplarisk, men resultatet ble ikke helt "tiff-toff". Får skylde på dårlige arbeidsforhold og enda verre grunnarbeid. Startet med innsida på felgene, så det blir tross alt ikke så synlig. Fortsatte i kveld, og brukte en times tid med slipepapiret først. Lakkerte ferdig hjula og skjermene, pluss en del smårusk. Resultatet ble mye bedre; må også berømme lakken som virket svært seig og sige-sikker. La på skikkelig tykt uten antydning til sig. Var litt kaldt, rundt 7 grader, mulig dette har hatt betydning for sprøyte-egenskapene. Nå er det en kveld til, så er jeg ferdig med det vesentligste som skal sprøytes. Får sende en liten tanke til han som ordnet litt mildvær på oktober, uten denne runden med lakk ville doningen helt sikkert ikke blitt ferdig til jul. Nå er det tent et lite håp.....
Alt ferdig lakkert!!! Det siste som fikk en omgang med sprøyta var panseret og forstillinga, motoren og selve kroppen er nedslipt, grunnet og kost-mala!!! Reslultatet totalt ble litt diskutabelt, men så er det heller ikke meningen at dette skal bli en utstillingstraktor. Er litt redd for å legge for mye arbeid i finish'en før jeg har fått prøvd den i åkeren et par dager. Nå har ikke malinga gjort seg selv, det har vært en tålmodighetsprøve, totalt har jeg brukt godt over tjue timer på jobben. Jeg har greid meg med de to litrene med maling jeg kjøpte. Som grunning har jeg brukt grå Arcanol, så lakken har stort sett dekket godt med ett strøk. Egentlig skulle alt hatt to strøk, men nå har naboene begynt å pløye, og jeg må komme igang selv før det blir frost. Det ser i allefall ut til at den blir grei til jul.
Fant en annonse på finn.no der en privatperson solgte nye dekk til traktoren min med det gammeldagse mønsteret som orginaldekkene hadde. Han kunne også skaffe sete, setebrakett, lykter og vannpumpe. Sistnevnte har begynt å dryppe, så jeg bestilte alt inkl. komplett sett dekk. Prisantydningen landet rundt tolv tusen med moms, dekkene ble ca. 1500 Kr dyrere enn "standard" vare. Leveringstidspunktet var usikkert, men det var håp om å få det før jul!!
Delene fra England lar vente på seg, og håpet om å kjøre Ferguson på nissefest svinner. I mellomtiden har jeg lagt opp nytt el-anlegg og koblet alle lykter og brytere. I hovedsak har jeg brukt 3- og 4-leder svart gummikabel. Denne traktoren har jo ikke blinklys, hele el-anlegget består av to lysbrytere, tenningsnøkkel og fem lamper. Ved å legge en fireleder bak til bakskjermene har jeg gardert meg litt om det blir påkrevd med blinklys i forbindelse med en evt. registrering. Brukbare baklyktglass fant jeg på ei gammel Volvo 800 skurtreske. Litt tilpasninger, og de smatt rett på plass. Også hovedlyktene på denne trøska var nesten helt like; men i stedet for Marshal glass var det Hella. Det får stå i fred inntil videre... Jeg har beholdt det gamle arbeidslyset, selv om reflektoren begynner å bli dårlig. Alt virker 100% med 6V pærer i hoved- og arbeidslys og 12V pærer i baklys. De tre 6V-pærene har en spesiell sokkel som jeg ikke har sett til salgs som 6V-pærer hittil. Når de ryker blir det svart til gangs... Selvstarteren er oversett og testkjørt. Den snurrer fryktelig tregt, så inntil videre bruker jeg sveiva til å starte med. Jeg trenger skjelden mer enn tre forsøk for den harker til. Full gass og full choke, og rikelig bensin i flottørkammeret.
Under monteringen av el-anlegget dukket det opp en lekkasje på bensintanken. Den svetter litt rundt bakre venstre festehull; ikke så mye at den blir fuktig, men nok til at batteriet og ledningene blir grisete. Jeg demonterte tanken og tettet med to O-ringer og litt silikon rundt festeskruen. Samtidig monterte jeg en sil i kranen som opprinnelig sto i en Fordson Major. Litt tilpasning og den smatt rett inn. For en måneds tid siden sendte jeg et brev til Biltilsynet ang. en evt. registrering, og i går kom svaret. Opprinnelig var denne traktoren først registrert med kjennemerke V-234. I 1956 ble nummeret omdisponert, og traktoren fikk nytt skilt med kjennemerke V-18376. Jeg spurte om traktoren kunne registreres som den sto, men ble henvist til teknisk avdeling. Traktoren ble avskiltet i 1979, etter at morfar gikk bort. Den hadde da stått en del år uten å ha vært i gang.
I dag hentet jeg dekk og sete på Gjøvik. Det ble en drøy biltur, men selgeren kom meg i møte og vi pratet litt traktor før jeg snudde nesa oppover igjen. Det viste seg at han hadde vært på Inderøya tidligere, og hadde rimelig bra peiling på hva som fantes av gammeltraktorer i nabolaget mitt! Liten verden. Alt var som forventet, uten overraskelser eller transportskader. Lyktene var ikke helt identiske med de orginale; de fleste Ferguson-traktorene har sidemonterte lykter på motorpanseret, mens min har stående lykter på egen brakett like foran batteriet. Mulig de kan benyttes som byttemiddel om jeg kommer over en av min egen type senere. Med syv timer lydbok og et par CD'er med musikk gikk de hundre milene unna i bra tempo. Med det beskjedne bensinforbruket på muttern's Renault kostet hele turen en knapp tusenlapp.
Jomfruturen. Den Store Dagen. Søndagen gikk med til montering av dekk og hjul, mens mandagskvelden ble brukt til å skifte vannpumpa. Traktoren ble startet, og fikk se dagslys for første gang på nesten to år. I kveldssolas nådeløse lys dukket det opp en del skjønnhetsfeil, men det mekaniske fungerte over all forventning. Clutchen lugget en del, om må doseres nøye. Bremsa på venstre hjul var heller ikke stort å skryte av. Jeg har justert ventilene to ganger i vår, men sliter fremdeles med en liten kakk som kommer og går. Ulyden blir mindre når motoren blir skikkelig varm, og under den første prøvekjøringen kjørte jeg den lille tassen skikkelig hardt. Som forventet forsvant ulyden, og du kunne forveksle Continental'en med en Rolls Royce!! Motoren gikk som ei klokke, og samme hva jeg gjorde med gasshendelen var det umulig å få den til å hoste eller feiltenne. Fullt gasspådreg fra tomgang i fjerdegir, og motoren bare jobbet seg opp uten fusking av noe slag.
Jeg har montert på den gamle skuffa til morfar. Under monteringen ble det en del sveiving på avvatringssveiva, nok til at gjengene røyk og hele skiten falt fra hverandre. Løsningen ble å dra en kjapp sveis, og notere seg bak øret å bestille ei ny. Traktoren er brukt til en del hagearbeid, og er tatt ut til sin foreløpige siste foto-session. Det nye setet og starteren er lakkert, resultatet ble såpass bra at en omlakkering av panser og instrumentbrett er til vurdering.
Instrumentbrettet er demontert og lakkert, sammen med arbeidslyset og hovedlyktene. Jeg har ikke lyktes å skaffe ei ny hovedlykt av riktig type (Marshal), og har gått for nest beste løsning; Volvo lykter fra en 800 tresker. De har Hella glass, og er en halv cm smalere enn de orginale. I og med at dette er en midlertidig løsning ble reflektorene pusset ned og lakkert med kromlakk fra Biltema. Resultatet ble overraskende godt, nesten som skikkelig forkromming. Det blir artig å se hvordan lakken tåler varmen. Reflektorene er modifisert til å ta standard assymetriske pærer. Jeg har også reparert det orginale rattet med glassfibersparkel og lakkert det sort. Tiden vil vise hvor godt det vil holde. Dersom man blander litt sort farge i sparkelen tror jeg den vil gå i ett med bakelitten.
I dag har den gamle traveren fått gått seg skikkelig varm. Jeg spente for den gamle knivslåmaskina og slo gras til kaninhøy. Å kjøre kraftutaksdrevne redskaper med entrinns clutch krever litt planlegging, blant annet kan ikke kraftuttaket (og hydraulikken) gå når knivstanga er oppheist. Det ble mye bal og tull; tror ikke jeg bruker Gråferguson'en til dette neste gang. Arbeidsdybden på hydralikken er også svært vanskelig å dosere og holde konstant. Vet ikke helt hvordan disse traktorene skal oppføre seg, det virker som om arbeidsområdet mellom topp og bunn er svært kort på betjeningsspaken. Tips om hvordan jeg kan justere dette mottas med takk!! Jeg har også gjort ferdig den nye bakskuffa. Den gamle er tross alt over seksti år, og begynte å bli litt morken. Den nye er gjort med samme mål og med samme materialer, men vil nok ikke se så "antikk" ut som den gamle. Hengsler og beslag flyttes over fra den gamle.
Det er gått en del måneder siden siste oppdatering, og traktoren har konsumert en ikke ubetydelig mengde bensin i løpet av høsten. Nok til at denne stille lørdagen i romjula ble satt til side for oljeskift og ventiljustering på gråferguson'en. Jeg har hatt en liten kakk i motoren som har kommet og gått. Etter en justering av ventilene har ulyden forsvunnet, for så å komme tilbake etter en stund. Dette er en omfattende affære, som innebærer demontering av panser og tank. Dette er foreløpig siste gang. Gjengene mellom drivstoffrøra og klaringsglasset er borte, og denne røra må limes på plass for hver demontering. Litt tungvint. Motoroljen var ikke ordentlig svart ennå, mere en litt blakk brunfarge. Verre var det at jeg tror jeg fant litt skum på innsiden av toppdekselet. Riktignok i front, hvor temperaturen er lavest, og hvor kondensvann og damp fra forbrenningsgassene vil kondenseres først. Har ingen indisier på en vannlekkasje ennå. Oljen på bakkroppen begynner å endre litt farge, den er like klar men har fått en lysere, gulaktig farge, nesten som rav. Den begynner å lukte som den gamle oljen gjorde, jeg tolker det som et tegn på at den nye oljen har begynt å ta opp i seg det restrerende bunnfallet i gearboks og bakakselhus.
Traktoren har vist seg å være både snedig og nyttig til små ærender. I løpet av ei uke er den som oftest i gang et par-tre ganger. Når den er kald må den alltid sveives i gang, men med en kontrollert bruk av startgass er det skjelden nødvendig med mer enn et par napp. I og med at den skjelden kjøres ordentlig varm har jeg regulert ned drivstoffblandingen for å unngå sotede tennplugger. Det har gjort den mer startvillig, men fordrer litt choke de første minuttene. Dog ikke så mye at vi trenger noe klesklype på knappen.
Det ble ikke noe registrering før jula. Dersom vi registrerer traktoren på Marna (som Biltilsynet mente var rettmessig eier pr. idag) vil vi slippe å montere veltebøyle. Og takk for det!!!! Vi trenger heller ikke å montere blinklys, men kommer ikke unna horn og bakspeil. Greit nok, ei berte kan vi alltids gjemme under panseret; problemet blir å finne ei som rauter på seks volt!! Før jeg er klar for en fremstilling for Vegmyndigheten må jeg ordne et par ting. Begge hjullagrene i front må skiftes, og jeg må ha to skikkelig hovedlykter med nye reflektorer.
Hopp til første dag