Harry Ferguson's ide fra prototype til verdensdominans.

De fleste forbinder Harry Ferguson men det såkalte "Ferguson-systemet", hydraulikksystemet som etterhvert ble standard for alle moderne traktorer. Den geniale (og patenterte) måten å koble redskap på gjorde Harry Ferguson populær blant de etablerte traktorprodusentene. Av de mest kjente som samarbeidet med Harry Ferguson kan vi bl.a. nevne David Brown, Henry Ford og firmaet Massey-Harris. De fleste vet også at Harry Ferguson var "far" til den kjente "Gråferguson'en" (Gråtassen) som kom i 1946. Den ble produsert i over 650 000 eksemplarer frem til 1956. Likevel var Gråferguson'en bare et trinn på evolusjonen for denne lille traktoren. Det hele startet i den irske byen Belfast i 1933.....

Hopp til siste bilde        Mange av fotografiene og faktaopplysningene er hentet fra www.tractordata.co.uk

Ferguson Black 1933 Harry Ferguson hadde bakgrunn fra et verksted han drev sammen med sin bror. I mellomkrigstiden solgte de også nye traktorer, og Harry reiste mye rundt på den irske landsbygda. Etterhvert fikk han også jobb som veileder for "Irish Board of Agriculture". I en tid da nesten all redskapen ble slept etter traktorene begynte ideen til trepunkts-hydraulikken å spinne i hodet hans. Det startet med at han prøvde å montere trekkstenger på gamle T-Ford'er. I 1933 utviklet han en prototype på en traktor som fikk navnet "Ferguson Black", oppkalt etter den sorte lakken. Den hadde to trekkstenger og et toppstagfeste, og kunne løfte opp trekkstengene ved hjelp av hydraulikk.

Ferguson-Brown Model A 1936 I 1936 startet produksjonen av "Ferguson-Brown model A". Den var nesten identisk med prototypen fra 1933. Den ble produsert i et samarbeid med David Brown ved anlegget i Huddersfield. Totalt ble det laget rundt 1300 eksemplarer før samarbeidet opphørte i 1939. Traktoren hadde en sideventilert forgassermotor på 20 hk. Den ble levert med jernhjul, gummihjul var fremdeles ekstrautstyr. Sammenlignet med tilsvarende Fordson-modeller var Ferguson-Brown relativt dyr, den kostet nesten dobbelt så mye. Dette ble vurdert som for mye av de fleste bøndene, og bidro nok til at den umiddelbare sukseen uteble. Overgang til Ferguson-Brown betydde også at det meste av redskapen bøndene ville bruke enten måtte fornyes eller ombygges for å dra nytte av det nye trepunktsopphenget.

Ford Ferguson 9N 1940 Etter at samarbeidet med David Brown opphørte vendte Harry Ferguson seg til Henry Ford. De gjorde en avtale om å starte opp en produksjonslinje i USA. Ford-Ferguson 9N ble produsert i mer enn 300 000 eksemplarer ved Ford's fabrikker i Detroit. Produksjonen startet i 1939 og endte i 1947. Den hadde en noe kraftigere motor enn forløperen, og ble raskt en formidabel suksess. I krigsårene var det knapphet på det meste, og en enklere modell, kalt 2N, ble produsert parallelt. Den hadde jernhjul og magnettenning, og kunne etter krigen også leveres med gummihjul. Både 9N og 2N ble levert med samme sideventilerte motor på 24 hk.

Ford 8N 1949 Samarbeidet mellom Harry Ferguson og Henry Ford endte sommeren 1947, og innen ett år hadde Ford sin egen utgave av traktoren klar. Mellom 1948 og 1952 ble det laget over en halv million av disse. En hel del av de fant veien til Norge. Også denne modellen ble levert med en sideventilert motor. Oppgitt effekt varierer en del, noen sier 28 hk, mens andre hevder den ga hele 35 hk. Ford 8N hadde fire gir forover, ett mer enn Ford Ferguson 9N / 2N. Bortsett fra det var de svært like, såpass like at det ble en del runder i rettssalene. Ferguson lanserte sin engelskproduserte TE20 i 1947. Året etter startet han produksjonen av sin Ferguson TO20 i Detroit, USA. Den ble ansett som en direkte konkurrent til Ford's 8N på Henry Ford's hjemmebane. Fra 1948 til 1952 rullet det ut 108 000 Ferguson TO20, betydelig færre enn Ford's produksjon.

Ford NAA 1953 Vi slipper Ford-sporet med denne jubileumsmodellen (Ford var 50 år i 1953) produsert mellom 1952 og 1954 ved Dearborn. Den hadde en moderne motor med overliggende ventiler og 31 hk. Det var gjort enkelte små endringer med hydraulikken for å omgå den opprivende og etter hvert kostbare patentstriden med Harry Ferguson. Den siste og mest kjente av de små Ford-traktorene var Fordson Dexta, som ble produsert i et stort antall mellom 1957 og 1964.

Ferguson TE 20 Continental 1947 Den første av de "ekte" Gråferguson'er. Produksjonen startet på Standard Motor Company's Coventry Banner Lane fabrikk i England. Den første traktoren rullet av samlebåndet den 6. juli 1946. På grunn av knapphet av motorer etter krigen ble de første TE20 levert med motorer fra Continental Motor Co. i Michigan, USA. De hadde overliggende ventiler og en effekt på 24 hk. På mange måter var de bygd som en moderne bilmotor, med trykkoljesmøring og kjølevæskepumpe. Det eneste som skiller disse motorene fra motorer bygd 30 år senere er fraværet av kjølevæsketermostat og det innebygde oljefilteret. I september 1947 fikk Ferguson tilgang til de første motorene fra "Standard Motor Company", som opprinnelig var utviklet for bilmodellen Standard Vanguard. Derfra og fram til juli 1948 ble Ferguson TE 20 levert med begge motorene. Fra 1948 og frem til den første Perkins-motoren kom i 1959 ble alle utgaver av Ferguson og Massey Ferguson levert med en variant av det vi i dag kaller "Standard"-motoren. Den siste engelskproduserte Ferguson med Continental motor ble laget i 1948. Ingen vet sikkert hvor mange som ble produsert, i og med at de ble produsert parallelt med utgaven med Standard-motor. I dag er disse traktorene relativt skjeldne, en hel del av de ble ombygd til dieseltraktorer når motoren havarerte eller ble utslitt. Problemet var dyre deler, og et etterhvert frynsete rykte på den amerikanske motoren, samtidig som at den engelske Standard-motoren var mye mere populær i Europa. I USA foregikk produksjonen av TO20 med Continental Z-120 langt inn i 1951.

Ferguson TEA 20 Produksjonen av den engelske Ferguson TEA 20 med Standard bensinmotor startet parallelt med produksjonen av TE 20 i 1947, og fortsatte helt frem til 1956. I USA startet produksjonen av Ferguson TO20 i 1948, og senere TO30 i 1951. I 1951 kom den engelske TEF-20 med dieselmotor. Totalt ble det laget 517 651 Ferguson-traktorer i England, og 140 000 i USA. De engelske traktorene ble levert i mange utgaver, landbruk/industri - smal/bred - parafin/bensin og med dieselmotor.

Ferguson FE 35 1956 Den såkalte "Gullkalven", eller "Gullfisken" for andre. Denne modellen ble produsert bare ett år. Den hadde en firesylindret Standard-motor som gikk på bensin, parafin, diesel og lampeolje, alt etter hvordan motoren var bygd. Effekten varierte mellom 29 og 37 hk. Den første traktoren med høy/lav-serie, som ga seks gir fram og to tilbake. Den hadde startsperre på girstanga, den korte spaken måtte stå i fri for å få liv i selvstarteren. Denne traktoren var på mange måter en overgangsmodell mellom Gråtassen og den firesylindrede MF35. Den ble produsert bare dette ene året og er den eneste med grill fra MF35-serien og grått panser. I dag er det mange som også kaller de firesylindrede MF35 for "Gullkalver". En del av disse ble levert med rødt panser, MF-emblem, gullfarget motor og grå bakende. I overgangen mellom Ferguson FE 35 og Massey Ferguson 35 ble et lite antall slike hybrider sendt ut.

Massey Ferguson 35 1957/1958 Organisasjonsmessig ble Ferguson og Massey-Harris slått sammen i 1953, men de fortsatte å lage traktorer under sine egne merker. I 1957 ble "Harris"-delen fjernet fra organisasjonens navn, og Massey Ferguson var født. Den første røde Massey Ferguson ble introdusert i 1957. Bortsett fra et nytt fargeskjema var den helt identisk med modellen fra året før. Den mest markante nyheten var tilbudet om to-trinns clutch som ekstrautstyr. Denne traktoren hadde den samme motoren som forgjengeren, og slet med et (rettmessig) rykte for å være ekstremt tungstartet. Den lille røde MF 35 med firesylindret motor ble levert fra 1957 og frem til et stykke inn i 1959 da Massey Ferguson kjøpte Perkins Engine Company i Peterborough.

Massey Ferguson 35 1959 Den tresylindrede Perkins-mototren ytet 40 hk, og var konstruert som en "cross-flow"-motor, dvs. at lufta kom inn på en side av motoren, og eksosen ut på den andre. Denne konstruksjonen ga bedre plass til portene i topplokket, og er etter hvert blitt enerådende på moderne motorer. I 1962 kom MF 35X med multipower og en oppgradert motor som nå ytet 45 hk. Den siste MF 35 ble levert i desember 1964, og ble avløst av den noe mere kantede MF 135.

IMT 539 Vi avslutter med et bilde av en Jugoslavia-produsert IMT. Dette er lisensproduserte etterligninger som fremdeles ruller nye av samlebåndene i Beograd. I følge sine egne internettsider har de ekportert over 100 000 traktorer til 84 land over hele verden siden produksjonen startet. Å dømme etter hva som blir sagt på nettet virker det som de fleste eierne er godt fornøyd med sine MF-kloner. IMT ble også markedsført og solgt i Norge, men fikk aldri noe skikkelig fotfeste her til lands.