Agle
   Brenne    
   Jørnplassen    
   Sandåkern    
   Små-Åkran    
   Vikanråa    

Kvistad
   Geilin    
   Klementsgjale    
   Kvistadgjale    
   Rabbatrøa    
   Rabben    
   Skjørnmarka    
   Sveet    
   Tomasgjale    
   Våttåhalla I    
   Våttåhalla II    
   Våttåhalla III    

Husmannsplasser på Inderøy - Brenne (Geilsveet), nr. 3 under Agle   -   N: 63.93886   Ø: 11.24194

 

Fra Husmannsoga:


3. Brenne (Geilsveet - utt. Jeilsveet).

Plassen var på 2 mål og låg 250 meter nord-aust for garda. Denne plassen vart rudd av skogland i 1858-60. Namnet tyder på at det føre den tid ha vore bråtebrenning med korndyrking etterpå nokre år, og så attlagd til skog att. Nikolai Sveinsson heitte rudningsmannen og første husmannen der. Han var skomakar, f. 1829 og gift med Ane Johannesdtr. Vist f. 1821. Han hadde ikkje arbeidsplikt på garda som dei andre husmennene, men betalte avgifta i pengar - 20 kr. året. Plassen låg tett ved Ålmannvegen. I folketeljinga 1865 og 1875 er plassen kalla Gjelsveet. Da fødde dei 4 sauer og 1 geit. Dei sådde 14 tn. havre og 3 tn. poteter. I 1891 var Nikolai enkjemann, men sat framleis med plassen. - Etter at Nikolai var dø, hadde dottera Ane Gurina Angel, f. 1859, plassen, til ho døydde i 1947. Jorda vart da lagd til garden. Ein slektning av henne eig husa der no (1957).
 

Fra Spor I Landskapet:


3 Brenne (Geilsveet - Jeilsveet).

Plass frå omlag 1860 og fram til 1947. Jorda lagt til garden. Husa står fortsatt.
 

Plassering og omgivelser:   Plasshuset står, og plassjorda er tydelig.



Den gamle bygdeboka og husmannsoga hadde feil som ble tatt med som noter i senere opplag. Noen av disse vil bli gjort rede for her, sammen med en generell omtale og egne vurderinger.

Bosatt av Dagrun Agle før hun flyttet til Sandvollan. Frem til midten av sekstitallet ble plassen brukt som feriebolig. Uklare eiendomsforhold til selve huset etter at Dagrun døde har ført til at det i dag er i svært dårlig forfatning.

 
Merking og fotografering i felt er gjort av frivillige i Inderøy museums- og historielag. Omtale av gårder og husmannsplasser er hentet fra "Inderøyboka Band II" (gardsoga - 1937), "Inderøyboka Band III" (husmannsoga - 1964) og "Spor I Lanskapet" (1995). Kartene i beskrivelsen av gårdene er hentet fra "Spor I Landskapet" og beskjært til hver enkelt gård. Alle bilder og kart er i høy oppløsning.        Admin