Agle
Brenne
Jørnplassen
Sandåkern
Små-Åkran
Vikanråa
Kvistad
Geilin
Klementsgjale
Kvistadgjale
Rabbatrøa
Rabben
Skjørnmarka
Sveet
Tomasgjale
Våttåhalla I
Våttåhalla II
Våttåhalla III
| Husmannsplasser på Inderøy - Vikanråa (Aglemarka), nr. 4 under Agle - N: 63.94127 Ø: 11.24279 |
|
|
Fra Husmannsoga:
4. Vikanråa, Marka og Ellinggjale.
Dette var visst same plassen. Vanlegvis vart plassen kalla Elling-jale etter husmann Elling som budde der. I 1875 er plassen kalla Aglemarka, og i 1891 Vikanråa. Plassen vart rudd i 1858-60 av ein mann som heitte Elling Jørgensen. Kona heitte Grete Rasmusdtr. og var f. 1824 (?1827). Han var son til sersjant Jørgen Jørgensen (i pl.nr. 1, Plassen) og var fødd 1827. Elling var ein flink handsagar, og på mange gamle hus der i grenda er det enno bordkledning som han hev saga. I 1865 hadde dei 3 sauer og 1 geit, og dei sådde 12 tn. havre og 3 tn. poteter. Plassen er da kalla Vikanråen. I 1875 hadde dei 3 born heime: 1) Jon Kristian, f. 1863, - 2) Ingeborg Anna, f. 1866, - 3) Edvard, f. 1870. Husdyr i 1875: 7 sauer og 1 gris. Elling og Grete flytta frå plassa i 1895 og budde sia i Beitstaden hos ein av sønom. Jorda vart da lagd til garden. |
|
|
Fra Spor I Landskapet: 4 Vikanråa (Aglemarka - Ellinggjale)
Denne plassen er og frå omlag 1860. Nedlagt i 1895 og jorda lagt til garden. |
 | |
| Plassering og omgivelser: På en lav berghaug ved siden av fylkesvegen
Den gamle bygdeboka og husmannsoga hadde feil som ble tatt med som noter i senere opplag. Noen av disse vil bli gjort rede for her, sammen med en generell omtale og egne vurderinger. Plasseringen av hustomta er usikker. På stedet som Spor i Landskapet har angitt finnes det enkelte hull som kan være kjellere. Navnet Vikanråa tyder på at husene lå inntil grensa mot Vikan. Stedet ligger på en lav haug med vegen i nord og dyrkajord mot øst og vest. Lokalt er plassen mest kjent som Ellinggjale, etter Elling Jørgensen. Det er sagt at plasshusa ble plukket ned og rodd over til Beistad når Elling og kona flyttet dit. |
| |
|
|
| |
|
| Merking og fotografering i felt er gjort av frivillige i Inderøy museums- og historielag. Omtale av gårder og husmannsplasser er hentet fra "Inderøyboka Band II" (gardsoga - 1937), "Inderøyboka Band III" (husmannsoga - 1964) og "Spor I Lanskapet" (1995).
Kartene i beskrivelsen av gårdene er hentet fra "Spor I Landskapet" og beskjært til hver enkelt gård. Alle bilder og kart er i høy oppløsning.
| Admin |
|
|