Agle
   Brenne    
   Jørnplassen    
   Sandåkern    
   Små-Åkran    
   Vikanråa    

Kvistad
   Geilin    
   Klementsgjale    
   Kvistadgjale    
   Rabbatrøa    
   Rabben    
   Skjørnmarka    
   Sveet    
   Tomasgjale    
   Våttåhalla I    
   Våttåhalla II    
   Våttåhalla III    

Husmannsplasser på Inderøy - Tomasgjale (Mortinusgjale), nr. 5 under Kvistad   -   N: 63.88273   Ø: 11.25123

 

Fra Husmannsoga:


5. Tomasgjale (seinare og kalla Mortinusgjale, under same gard.)

I 1865 var Iver Jenss. husmann der. Han var fødd 1816 og gift med Olava Pedersdtr., f. 1825. Dei fødde berre 2 sauer, og hadde ikkje åker. Av det kan ein skjøne at Tomasgjale var ein svært liten plass. Man var også nemnt husm. utan jord. I 1875 var skomakar Martinus Olsen husmann der. Han var f. 1834 på Strinda. Kona, Maren Maldrupsdtr. var f.1831. Ho var frå Gausasveen. Dei hadde to born heime i 1875: 1) Ola (Andreas?) f. 1866, - 2) Peoline, f. 1869. - Husdyr i 1875: 1 ku, 6 sauer og 1 gris. Dei sådde: 18 tn. bygg, 78 tn. havre, 18 tn. erter og 4 12 tn. poteter. I 1891 var Martinus og Maren framleis plassfolk der. Dei var siste plassfolka i Tomasgjali. Da dei døydde, vart plassjorda lagd innåt innmarken på garda. I 1891 hadde dei to born heime: 1) Pauline, f. 1869, - 2) Ole Andreas, f. 1866 (jektmatros).
 

Fra Spor I Landskapet:


5 Tomasgjale (Mortinusgjale) L.nr.55

Plass frå før 1865 og fram til omlag 1900, da plassen vart nedlagt og jorda lagt til garden. Ved utskifting på Kvistad i 1910 vart Tomasgjale overført til Kvistad Øvre bnr.3 saman med Sveet, Geilin og Simenhaugen.
 

Plassering og omgivelser:   Sydvendt, oppe under en liten topp.



Den gamle bygdeboka og husmannsoga hadde feil som ble tatt med som noter i senere opplag. Noen av disse vil bli gjort rede for her, sammen med en generell omtale og egne vurderinger.

En av to plasser i dette området som er vanskelige å plassere. Ingen spor, til tross for at stedet er beitet og åpent.

 
 
Merking og fotografering i felt er gjort av frivillige i Inderøy museums- og historielag. Omtale av gårder og husmannsplasser er hentet fra "Inderøyboka Band II" (gardsoga - 1937), "Inderøyboka Band III" (husmannsoga - 1964) og "Spor I Lanskapet" (1995). Kartene i beskrivelsen av gårdene er hentet fra "Spor I Landskapet" og beskjært til hver enkelt gård. Alle bilder og kart er i høy oppløsning.        Admin