Klikk på de små bildene til venstre for å få opp forstørrelser enkeltvis. Bildene åpner seg i nye vinduer. Lukk vinduet for å komme tilbake hit. God tur !!

	Kronologiske bilder - hopp til historiske bilder


	Februar 2009: Det nye uthuset er bygd på fem stolper med to sett dragere, ett under bjelkelaget og ett i mønet. Dette er tunge saker, stolpene er fem-toms, og dragerne er doble 2 * 8 - toms. Etter en del spekulering bestemte jeg meg for å spikre de ihop inne i tomta, med bare stolperøttene lett forankret. Med to traktorer, masse tau, wire og kjetting, og godt med barduner, trakk jeg opp hele stasen på tre nervepirrende sekunder. Det ble både mørkt og kaldt før alt var forankret. Det er ikke alle som starter med møns-åsen når de bygger hus.....
	November 2008: Lecamuren er oppe og ferdig pusset. Murene er fylt inntil med stein og grus. Det er lagt hulkil langs alle yttervegger og vi lar muren ligge slik i vinter. Ikke en dag for tidlig, de første snøfillene ligger i lufta. Det er ikke helt etter boka å gjøre det slik, men dersom man er nøye med markisolasjonen og unngår at plata fylles med overvann bør det gå greit. Snekkerarbeidene starter når sola har snudd (og temperaturene tillater det).
	September 2008: Den gamle Volvotrøska fikk stå denne høsten. Den har vært med oss siden tidlig på 80-tallet, og har gått jevnt og trutt uten noen store havari. Den har imidlertid pådratt seg mange timer siden midten på 60-tallet, og begynner å bli tynnslitt enkelte steder. Det er bedre å parkere den mens den ennå kan fungere som en reserve, etter et skikkelig havari er den plutselig et avfallsproblem. Etterfølgeren er stor, rød og 18 år yngre. Betydelig lettere å kjøre, og tredobbel kapasitet. Og mye finere ved siden av 185'en.
	August 2008: Uten god dugnadshjelp er det umulig å stå for slike støpejobber selv. Siden forrige gang det ble støpt golv på Agle så har de fleste i dugnadsgjengen sørget for god rekruttering; en ny generasjon står snart klar til å begynne selv. Som vanlig ble det regnet fram og tilbake før vi ringte inn bestillingen. Vi trengte 14,6 m3, og to fulle billass uten utleggerutstyr rommet 15 m3. Når vi var ferdige og hadde brukt alt sølet langs sidene helt til slutt hadde vi 5 - fem - liter til gode!!! Det var såvidt at båten bar!!! Vi støpte golvet den 1. august og hadde en varm periode bak oss som hadde ødelagt mange nystøpte betongplater i distriktet. På fredagsmorgen var det overskyet og litt kjøligere uten noe nedbør. God tildekking og isopor under plata bidro til fin herding uten de store tørkesprekkene. Det eneste som ikke ble helt 100% var finishen, som vanlig ble det for lite tid til pussingen i etterkant. Allerede en halv time etter utlegging begynte den å bli for hard for vanlig brettpuss.
	Vi er midtsommers 2008, og arbeidet med det nye uthuset er godt i gang. Alle rør er lagt og tomta er ferdig avrettet og klar til forskaling og støping. I sommer har det vært hester på Agle igjen, riktignok andres hester på "sommerferie". Med tid og stunder kan det kanskje tenkes at det blir hest her på mer permanent basis, vi får se. Det nye huset åpner mulighetene til et beskjedent husdyrhold, og vi har snakket om både høner og sau. Noe penger blir det nok ikke av det, men litt liv rundt husveggene øker trivselen betraktelig.
	I år slo vi vollen foran husmannstua på den lille plassen Brenne inne i skogen et steinkast fra husa våre. Planen var å høste graset til kaninhøy. Været har vært vått den siste uka, så noe tørt høy ble det ikke denne gangen. Vi fortørker det et par dager på bakken, og kjører det inn på korntørka for ettertørken. Vi bestemte oss for å vente ei stund og kanskje slå en gang til om et par ukers tid. Vi benyttet anledningen til å kjøre en tur med den nyreparerte Gråferguson'en etter morfar og oldefar Ole M. Kvistad. Dette er en traktor vi har jobbet med et par års tid nå, og resultatet ble rimelig bra. Til tross for at det er tretti år siden den gikk sist maler motoren som ei godlynt katte!!
	I fjor høst ble vi en mere i familien, fjøskatta Nuske ble innekatt på Agle! Her får far sjøl hjelp til regnskapet; den halvvoksne kattungen er svært selskapssyk. Slik kan den ligge på timesvis mens nettradioen durer og tastene klaprer.
	Vi har startet arbeidet med det siste uthuset på Agle, et bygg på 120 m² i to etasjer. Det vil komme opp øst i tunet, og stå i nord/sør-retning. Dermed er tunet lukket, og hammeren kan legges vekk. Nåvel; som bildet viser er det langt frem, og høyt opp. Det første spadestikket på Agle ble tatt i 1989, og nå avsluttes trolig byggingen med det samme utstyret som vi startet med. Både nivelleringskikkerten og de tre traktorene har vært med hele veien. Kikkerten ble innkjøpt i forkant av grunnarbeidet på våningshuset, og den har vært uunnværlig til alt, fra tomtearbeid og grøfting, til legging av heller og kantstein. Den kostet ei halv månedslønn, men var verdt prisen!
	Vollen nedenfor hytta ved Gotvatnet bærer preg av å ha vært dyrket. Også rundt selve hytta finner vi rester etter gamle steinmurer. Det er vanskelig å se for seg fast bosetting på denne lille flekken, vi befinner oss tross alt like under tregrensa. Om det har stått hus her er det trolig et sommerfjøs eller ei lita seter. Selv om det er bra med sau i området må det ryddes litt for hånd for å holde det åpent. Sauene nå til dags er nok en del mer kresne enn de var for et par hundre år siden...
	Fylkesvei 203 langs Follavassdraget er fremdeles uten fast dekke. På tørre sommerdager ligger støvskya "som eit tvinna reip" (fritt etter Kjell Aukrust) langs dalen. På vinteren må man ofte snegle seg fram med hjertet i halsen, vegens dårlige beskaffenhet gjør at brøytemannskapene hverken kan holde tilstrekkelig fart, eller legge redskapen skikkelig nedpå. Om våren opphører deler av vegen å eksistere, og er i praksis uframkommelig for kvinnfolk og pizzabiler.
	Dagen er den niende april i 2007, også dette året fikk vi en ettervinter. I 2006 hadde vi den siste nysnøen den første april, i 2007 kom siste snøfallet ei drøy uke senere. Også våronna ble ei uke senere i -07 i forhold til -06. Det første kornet ble sådd den 6. mai, normalt er vi ferdige så sent på våren.
	Akkurat ei uke senere, og den første kvitveisa stikker frekt hodet opp!! I 2007 var kvitveisa svært tidlig, og blomstret side om side med blåveisa. Dette bildet har Maren tatt med Canon-kameraet sitt, og behandlet ferdig i Gimp'en.
	De siste årene har vi spilt mye Monopol på hytta. I påska i 2007 var det mye dårlig vær, og det ble som oftest et par slag hver dag. Et slikt spill kan gå over fem-seks timer, og krever en del disiplin og tålmodighet. Som oftest er det Guro som drar seieren i land. Den personlige rekorden hennes har tippet en million....
	Vi nærmer oss påsken 2007, og vårfornemmelsene begynner å komme. Hvert år på denne tiden sier vi at "til sommeren skal vi bruke hytta oftere", og "i sommer skal vi prøve å få til flere teltturer". I dag må friluftslivet konkurrere hardt med organiserte fritidsaktiviteter og andre sosiale sammenkomster. De helgene vi kan dra bort sammen blir færre og færre. Desto viktigere blir øyeblikkene, og bildene er fine til å ta vare på minnene. Her er Guro på sin faste stein ved Kvennhusdammen i fjor sommer. Denne gangen ble det ikke fisk, men været og omgivelsene var verdt turen.
	Farmor og farfar har fått seg ny hund. Rusken er en relativt stor mellom-puddel, med en fin kroppsbygning og et vennlig lynne. Kårfolket har hatt flere små pudler i kosten siden tidlig på sytti-tallet, og Rusken er vel den sjette (eller sjuende) i rekken. Han er den største hittil, og får ikke gå helt løs ennå. Barnebarna har jobben med den daglige lufteturen inntil vi tør å slippe han ut alene. Pudlene er vanligvis svært stedegne, og ingen av de vi har hatt før har stukket hjemmefra.
	På nyttårsaften er det konkurranse om å få til de fineste triksene med "frøs-kjerringene". Dette året var fotografen Maren, og Guro styrte stjerneskuddene med virtous hånd.
	Tomta av den gamle smia ligger midt i det nye tunet. Kaninene ligger oppe på selve smia, mens de store stenene i forgrunnen er restene etter grunnmuren. På grunn av brannfaren lå smia vel hundre meter øst for de gamle husene. Jørund Agle (f. 1880) var en habil smed og mekaniker. Han hadde sertifikat som "Dampskibsmaskinist av 1ste klasse", og arbeidet både i verkstedindustrien (TMV i Trondheim) og som maskinist til sjøs. Disse erfaringene var gode å ha når han begynte som gårdbruker. I dag er det ikke mange som kan sveise jern uten bruk av gass eller strøm.
	Det er søndag ettermiddag, og det siste kornet er nettopp tromlet ned. Ei travel helg avsluttes med en spasertur i skogen før familien tar kvelden. Slike motiv som dette har voldt meg en del hodebry etter at jeg la bort det gamle speilreflekskameraet. De enkleste digitalkameraene håndterer store kontraster og direkte motlys dårlig, men med et godt bildebehandlingsprogram kan mye gjøres. På orginalen her var himmelen hvit, husene svarte og gresset mørkegrønt.
	7. mai 2006: Påskeliljer på grasvollen i Brenne vitner om livligere dager rundt den nedlagte husmannsplassen. I vinter har den lille stua fått slagside, og lagt seg opp mot vestavinden. Så lenge huset ikke er farlig for folk og fe skal naturen få gå sin gang uten hjelp.
	Nysnø lørdag den første april 2006. Denne dagen var det få som kunne forestille seg at våronna bare var tre uker unna.... På Agle sådde vi det siste kornet den 6. mai, en dato som hverken er sen eller tidlig.
	Dette er Pilius, en av to-tre villkatter som får mat av farmor. Pilius hadde en traumatisk barndom, og fikk navnet sitt fordi han forsvann som ei pil når noen kom eller gikk i ei dør. Nå er Pilius blitt ei stor hannkatte, og han feirer snart sin treårsdag. Et par minutter etter at bildet ble tatt fikk han reisepass av bukken i bakgrunnen.
	Jenta er blitt større, og verandadøra er erstattet med kjellervinduet, men ellers er ikke mye forandret (se bildet fra 1997 lenger ned på siden).
	I løpet av et par formiddagstimer la vårherre ned over 20 cm snø en fredag i slutten av mars. Dette er dårlige nyheter for rådyrene, som ennå lever på restene fra i fjor. Vi har foret med en halv sekk kaninhøy annenhver dag den siste måneden. Nå kommer de helt frem til vinduene på blanke formiddagen. Av og til står de og titter på oss fra skogkanten mens vi forer.
	Vinterferien 2006 ble kald, med bare fint vær. Vi var på hytta i fire dager, og hadde besøk de to siste. Det var lite snø i Verra-fjella, og ingen skare til å bære opp. På grunn av det litt tråe føre ble det litt mere tid i hytteveggen enn det pleier. Her er det Maren og Jørund som hjelper hverandre med å fyre opp pølsebålet den nest siste dagen.
	Vinteren 2005/2006 hadde vi fem pensjonærer i kosten; fire kaniner og ei katte. Her er det Snute (egentlig jente) til venstre, og Kitty (egentlig gutt) til høyre. Disse to går godt i lag, alle kaninene får strekke på føttene en dag hver helg når vi renser burene. Hos oss har vi ennå ikke opplevd å miste kaniner til villkatter. Kitty kom til oss fra en gård lenger opp i bygda i fjor høst. Vi har kjørt han hjem flere ganger, men han insisterer på å bo hos oss.
	Midt i februar 2006 tok pappa og Jørund en dagstur på hytta. Vi skulle sjekke at alt var i orden før vinterferien i slutten av måneden. Rikelig med gass på kjøkkenet, og ingen muselort i skapene. Hytta er oppsatt midt på 70-tallet, og jeg tror ikke det har vært mus innendørs ennå. All honnør til snekkeren, som visste hva han gjorde.
	Vinteren 05/06 var det mye rart vær, og demningen i enden av Follavatnet fikk prøvd seg til gangs (se bildet lenger ned fra i fjor sommer). Her hjemme var ikke flommen så merkbar, men gråværet og det dunkle lyset kombinert med temperaturer rundt null ga mange spennende motiv.
	Sommeren 2005 rant det vann over demningen i Follavatnet. Kraftselskapet drev med utbedringsarbeid på turbinene. Manøvreringen av magasinene i Follavassdraget har skapt en god del irritasjon blant hytteeiere og fastboende de siste årene. Nå er det snart ti år siden det rant vann over denne demningen. Magasinene er som oftest sterkt nedtappet, og aldri i nærheten av å være fulle. Her omsettes regnet til hard valuta så fort som mulig. Å sitte med vann i magasinene innebærer et rentetap som må begrenses !!
	Her går flagget til topps på Liss-Agle den 17. mai 2005. Sauene i bakgrunnen er på utlån fra en nabo, dette er første våren på lenge at vi ikke tar hjem kopplam.
	Vinterferien 2005 var flott med mye fint vær i Trøndelag, påska var dårligere. Vinteren 04/05 var spesielt snørik rundt hytta vår, og for første gang siden -97 måtte vi måke av taket. Her er mamma og ungene i gang i bakken bak hytta.
	Hver sommer tar vi en fjelltur med ei overnatting i telt sammen med familien Ferstad fra Sandvollan. Sommeren 2005 gikk turen til Grauttjønna i Åfjord søndre statsalmenning. Vi kjørte opp til Grønlia fra Verrabotn, og gikk en halvtime innover. Ingen fisk og grått vær, men alle var enig om at det hadde vært en fin tur !!
	Maren fyller 11 år, og gårdsplassen fylles av Volvo'er. Ingen tvil om hvilket bilmerke morfar har skrudd på. Fra venstre: Mamma, onkel Arne Fredrik, tante Bente, pappa, mormor, onkel Torgeir, familien Ferstad og morfar. Bildet er ikke arrangert !
	Guro med en av kaninungene vi fikk sommeren 2005. Vi hadde to kull, og solgte unna halvparten av ungene. Resten ble fuglemat; på ei natt stakk ørna av med fire hann-kaniner fra trøa uten at noen hverken så eller hørte noe. Sommeren før så vi ei havørn løfte en voksen hannkanin (Kalle) på to kilo. Intens hojing og kauking fra soveromsvinduet fikk fuglen til å slippe middagen i tre-fire meters høyde. Kalle tok bakken med et klask, men var like god etter et par timer.
	Sommeren 2005: De to siste årene har Maren holdt seg med lommepenger gjennom å binde kranser og dekorasjoner i lin og evig-grønt. Farmor Marna lærer gjerne bort teknikkene, og får litt hjelp i åkeren som betaling. Særlig førjulstia er travel i denne bransjen, så det lønner seg å legge opp et lite lager i rolige stunder.
	Oktober 2005: Her er pappa og Jørund på besøk til en ny hyttenabo nede ved den nye Gotvasslibrua. Brua over elva der Gotvatnet renner ned i Kjåppån er reist på dugnad av de fastboende og hyttefolket i området.
	Husmannsplassen Brenne er et kjært motiv. De siste to somrene er innmarka rundt plassen ryddet for lauvskog og stein. Målet er å få plassjorda såpass slett at den kan klippes med slaghøster. Nå er det snart ti år siden det beitet dyr her.
	Noen skriblerier får stå, her har Maren ventet på at serveren skal starte. Vi har Linux på hjemmedata'en, og hvert familiemedlem har sin egen konto. Linux er stabilt og feilfritt, med en høy grad av data-sikkerhet. Linux beskytter hjemme-pc'en mot virus, trojanere og uønsket e-post, samtidig som det skjermer den yngre garde mot voldelige pc-spill og tvilsomme nett-steder.
	August -02: Her har Jørund funnet ut hvordan han skal få den siste kaninen vår på frifot. Vi har hatt løshunder i kanintrøa to ganger den siste sommeren, og mistet fem voksne hunner. Etter den siste massakren satte vi den eneste som berget livet under lås og slå. Vi er på utkikk etter kompiser som kan holde han med selskap gjennom vinteren.
	August -02: Vi leverte kopplamma litt tidlig denne høsten, tørken tærte bra på beitet. Vi hadde fire stykker i år, og alle vokste seg jevne og store. Dette er femte året i samme trøa, uten vesentlige problemer med snyltere. Jørund er ikke helt trygg på de viltre vær-lamma.
	Hagen og tunet på Agle slik det ser ut når man kommer opp gårdsveien. Fra venstre: Våningshus, 78 m3 - 1 1/2 etg. m/full kjeller ( Selbuhus ) , garasje, 50 m3 - 2 etg. og redskapshus/gårdsverksted , 120 m3.
	Småhusa fotografert fra oppkjørselen i Gristrøa. Fra venstre; lekestue, småfeskur og kaninfjøs. Disse tre husa er skalariktige modeller av det store tunet, kaninfjøset er isolert og blir oppvarmet om vinteren.
	En juli-dag av de skjeldne i 1997. Sola hang som ei glo over oss, og kvikksølvet krøp over 25 grader alle steder.
	Mangelen på kunstig bakgrunnslys gir helt spesielle kveldsbilder over Verrafjella. Her har nordlyset gått fullstendig amok en times tid etter solnedgang, en septemberkveld i 1996. For spesielt intresserte: Film Kodak Gold 100 asa, objektiv 35 mm, blender 4.5 og eksponering 15 sek.
	Fullmåne over Bansetheia i november samme år. Bildet er tatt tre timer før soloppgang.
	Agle og nabogården Vikan fotografert fra Follahøgda. Her er det lett å se arrene etter nyttårsorkanen. De fleste gårdene i vårt nabolag ble hardt rammet av de enorme naturkreftene. Bildet er tatt om høsten, de grønne ekrene hører Vikan til.
	I snørike vintre med mye rådyr har vi foringsplass i hagen. Her står Maren i verandadøra og kikker på tre av de faste gjestene vinteren -97. Den vinteren hadde vi åtte dyr i kosten fra januar og ut april.
	Rikelig og næringsrik foring gjorde denne bukken istand til å bære frem et skikkelig gevir før sin første fødselsdag. Dette bildet er tatt i april. Dyrene blir foret med brødvarer og grønnsaker, tomater og druer er spesielt ettertraktet.
	En kombinasjon av små åkerlapper med skog helt inntil gir et rikt kulturlandskap med et yrende fugleliv om sommeren. Her er det en litt svimmel løvsanger som kolliderte med ei glassrute. Han kviknet til etter litt klapp og kos !
	Den 20.mai 2000. De siste somrene har vi fødd opp kopplam frem til slakteferdig alder. De første dagene krever de små nøstene litt veiledning. Lam skal ha melke-erstatning frem til og med sin tiende leveuke, lenger hvis nødvendig. På et månedsgammelt lam kan man regne med å fore opp en sekk (25 kg) tørrmelkpulver (Kalvegodt).
	Her hopper vi frem til den 5.juni. De søte små (som ikke er så små lenger) skal ut i åpent lende. Hittil har de gått på hønsenetting, nå må de være store nok til å holde seg innenfor vanlig sauenetting. Om et par uker begynner de å forsyne seg av det meste som er grønt. Bare brenn-neslen og grå-or'a blir stående igjen om trøa er knapp.
	Samhold gjør sterk. Sauen er et utpreget flokkdyr, som vantrivst alene. Skal dere ta i mot kopplam, så ta iallefall to, helst tre. En flokk på fem, som her, er stor nok til at lamma har selskap nok med seg selv.
	Sist i april, og kaninene skal ut i frisk luft. Odelsjenta insisterer på å bruke trillebåra, det resulterer i fem kilo lettbent sprengstoff på avveie.....
	Her er alle på plass, så snart det grønnes og kopplamma blir flyttet overtar de kanintrøa i bakgrunnen. Ei slik trø må ha ei viss størrelse for å unngå graving langs gjerdet. Uten foring krever hver voksen kanin flere hundre kvadratmeter for å fø seg selv gjennom en lang sommer.
	Her er hytta 'Hiet' over Gotvatnet i Verran, hele gårdens kjæledegge. Høyt, fritt og usjenert, og med verdens fineste skiterreng innover mot Sandvatna. Panoramautsikt mot Gotvatnet og Gotvasslia.
	En halv times marsj nordover fra hytta finner vi Vargskardheia, et unikt dagsturmål. Innenfor 4-5 km2 finner du 6-7 fiskevann og tjern, skogkledde dalsider og forblåste topper. Her kan du bl.a. se fjellvåk og smålom, og et rikelig utvalg vadefugl. Gode beiteforhold for rype og hønsefugl.
	Den skal tidlig krøkes..... Her er vi på Kjeholmen ved Gotvatnet, lett tilgjengelig for de med små føtter. Vi står like ved elvemunningen fra Straumsetervatnet.
	Ingen kommentar.
	Maren, Marna og Petter i gang med å få vinterveden i hus. Vi kjøpte hytta i 1997, og har ikke gjort stort annet enn å åpne opp tomta litt. Den første sommeren gikk motorsaga jevnt og trutt i helgene.
	En velfortjent kaffepause. Dette er en av de første turene Guro var med opp.
	Til slutt brenner vi kvisten. Linselusa heter Maren. Dette var samme helga som biskop Wagle innviet det gjennoppbygde fjellkapellet i Sela.
	Maren på forsommeren -96. Det er mye å forske på når man er to år.....
	Her hopper vi frem til seksårsdagen på flunkende ny veranda. Guro og pappa svinger og teller til seks !
	Maren og Guro ved barnehageavslutningen våren 2000. Nå har Maren blitt skolejente, om ikke lenge følger Guro etter.
	Den nye gromgutten, Jørund, født på kongens bursdag og oppkalt etter sin farfars far. En glad gutt som synes det meste er spennende. Det store kameraet var litt skummelt, men nyskjerrigheten seiret til slutt.
	Historiske bilder - hopp til kronologiske bilder
	Tre av gårdens fem husmannsplasser er ennå bebygd. En er utskilt som selvstendig bruk, og en er restaurert til fritidsbolig. Her har vi plassen "Brenne", som var bebodd fram til 1947. Dette bildet er utlånt fra nabogården "Hembre", og er trolig tatt tidlig på 50-tallet.
	I dag står plassen til nedfalls. Uthuset ramlet sammen for ti år siden, og husmannsstua er på god veg etter. Plassen ble brukt som fritidsbolig frem til midten av 60-tallet.
	Jørund Agle kastet ikke bort ungdomstida si! Han fikk sitt første barn det året han fylte 50 år. Her har han pyntet seg for en fotograf i Hong-Kong. På hjemveien bragte han med seg syltynt porselen og store konkylier.
	Kirsebærhøsting i gristrøa på Agle en gang før krigen. Jørund Agle nederst til venstre, med sin karakteristiske skinn-caps. Om somrene var det ofte trondhjemmere i kosten på Agle, og de måtte finne seg i å jobbe for føden!
	Middag på gårdstunet, noe samtidig som bildet over. Tross bildets dårlige kvalitet kan man se mange detaljer i større oppløsning. Her har vi Signe Agle (Sandneseng) midt i bildet ved stigen, med sine tre barn og kjøkkenhjelpen til venstre. Jørund sitter ved andre enden av bordet. De øvrige ungdommene var sommergjester og arbeidshjelp.
	Jørund Agle og broren Arne, sammen med tre av døtrene til onkelen Jon Agle. Jon giftet seg på nabogården Hembre, og drev begge gårdene i en periode etter broren Petter's død. Den voksne kvinnen er en ukjent sydame fra Trondheim.
	Et postkort av trønderlåna datert 1912. Fotografen har stått omtrent der hvor gårdsveien tar av fra hovedveien.
	Hopp til kronologiske bilder