Jan Olav Agle
agle@start.no
Oppdatert mars 2006
Regnskapsutdrag for Steinvikholms len 1548 - 1559 |
Agle på Inderøy - Hovedsiden. |
|
De påfølgende fire utklippene er hentet fra Riksarkivets utgivelse fra 1939, og er del av det bokholderi danskekongen fikk ført for Steinvikholmen len. Denne utgivelsen er trykt uten vaskeseddel, så man må bruke en god porsjon fantasi og logikk under tydingen av nedtegnelsene. For de lokalkjente er det lett å dra kjensel på gårdnavnene. Også navnene på oppsitterne bør være gjenkjennelige, men sier ikke stort annet enn hvem som satt på de enkelte gårdene på det aktuelle årstallet. I de orginale dokumentene er annenhver side avsluttet med en summering, uavhengig av hvor i registret siden blir avsluttet. Disse 'Suma amborum laterum' er enkelte steder utelatt, og enkelt-len er ført opp i sin helhet. Alle sidehenvisninger er til orginalene. Kronens landskyld i 1549. Utdrag fra side 22, 23 og 24 - hele 'Jnderøynn och Bestans lenn'. Denne listen kan oppfattes som en Jordebok over Kron-godset i 1549. Her er Agle skyldsatt med to øre, eller 2/3 spann. Lenger ned på denne siden ser vi at Agle også var skyldsatt med to øre til 'Stiigtenn', dette er trolig erkebispesetet. Som vi ser er erkebiskopens eiendomsregister mange ganger større enn kongens, totalt hadde erkebiskopen hånd om en fjerdedel av all landskylda i Inn-Trøndelag. Vel 100 år senere er hele Agle skyldsatt med 5 øre til Bakke kloster. I første linje kommer gårdsnavnet og landskylda i spann og øre. I andre linje kommer navnet på oppsitteren, og hvordan bygselen ble gjort opp. Ta f.eks første gård : Andset gir en spann - Per betalte en vett malt. Som oftest ble skylda gjort opp med korn, malt, smør, mel, sau (ffaar) og storfe (slagtrnnødtt). Ett slaktenaut hadde samme verdi som to spann (31 kg) smør. En sau eller ei geit vart verdsatt til et tredjedels spann smør eller en øre i landskyldrekninga, dvs. noe over 5 kg. Mjøl, malt og erter hadde samme verdi, en vett (111,1 kg) tilsvarte ett spann smør (ca. 15,5 kg) i verdirekninga. Det gikk 6 våg på en vett. "iiij vogr maltth" blir da fire våg malt, eller knapt 75 kg. Ett pund smør viser trolig til det gamle bismerpundet på 6 kg. I eldre kilder er tre pund likt en spann. Ett merke smør (mark) var trolig ca. 220g, det gikk 72 merker smør på en spann. Anno dominj mdxlix Kronnenns landskyll aff Jnderøynn och Bestans lenn Anndsettrnn giiffuer ein spanndt Viirstann giiffuer 1/2 ørre Skiielffuenn g: ij spanndth Barttnes giiffuer iiij ørre Reffuesaas g: 1/2 spannd Riing g: ein spannd Agledtt giiffuer thuo ørre Folstann giiffuer thuo ørre Giipliig g: 1/2 spanndth Sanndt g: ein orre Gossett g: 1/2 spanndth Retthnn g: ein spannd Retthenn g: ein ørre Viisthnn g: ein orre Hoffdiienn g: ein spanndth Moldhenn g: ein orre Rodmoldnn giiffuer ein orre Hyrstann giiffuer 1/2 ørre Szetternn g: 1/2 spanndth Hattestadtt giiffuer eynn ørre Leidangen fra 1548, dette var en skatt som ingen slapp unna. Det hver enkelt gård ytet forteller en del om gårdenes innbyrdes verdi. Side 90 og 91 i sin helhet. 'Jnnderøynn leenn' går videre til og med side 96. Anno dominij mdxlviij Anund paa Biiørcknn b j pundt smor ij woghr miell Jnngeborg paa Kroxhws b viij marck smør j wog miell Henndriick paa Giierffnn b ij pundt smor iiij vogr miell Oluff paa Fragnneberg b 1/2 spandt smor ij wogr miell Anundt paa Skiielffuenn b j pundt smor ij wogr miell Torre paa Hegstann b 1/2 pundt smor j wogge miell Steynn paa Berriigghe b j pundt smør iij wogr miell Jøsthnn paa Klepstann b ii1/2 pundt smor v wogr miiell Otther paa Bartnnes b xvj mck. smør j wog miiell Jognn paa Bartnnes b viij marck smor ij pundt miell Gunder paa Bartnnes b 1/2 pundt smør j wogh miell Olluff paa Bragstadth b ij pundt smor ij wogr mell Oluff paa Hollnn b 1/2 pund smør ij pundt miiell Jacob paa Hiiellnn b 1/2 pundt smor 1/2 wog miell Oluff paa Hiiellnn b j pundt smør j pundt miiell Giieffuall paa Manem b vj mck. smor ij pund miell Jogenn paa Aglednn b xvj marck smør Anund paa Hembrnn b 1/2 pundt smor j wogh miiell Pouell paa Byenn b 1/2 pundt smor j wog mell Annders paa Byenn b 1/2 pundth smor j wog miell Niiels paa Byenn b 1/2 pundt smør j wog mell Eriick paa Stornnes b: j vogh miiell Mortthenn paa Skielffuaag b vj marck smor j pundt miell Oluff paa Gagstadth b j pundt smør j wog mell Annders paa Hustadt b 1/2 pundt smør j vogh miiell Biiørnn paa Hudstadt b j pund smor j wogh miell Oluff paa Berriigh b j pundt smor j wog miiell Annders paa Hegaasnn b i wogge miiell Thorphynndt paa Aassnn b 1/2 wogghe miell Eriick paa Retthenn b viij marck smør Joenn paa Rostaenn b j liispundth miiell Aslack paa Krackaasnn b iiij marck smør Peer paa Bøllnn b vj marck smør Oluff paa Glymstadt b viij marck smør j pundth miell Olluff paa Heyttestadnn b j wog miell Arnne paa Skiemstadnn b j wogge miiell Niiels paa Westuenn b j wog miell Oluff paa Paduisth b j wogge miiell Torriis paa Wiisthnn b viij marck smør Maritthe paa Wiisthenn b 1/2 wogge mell Jnngebret paa Jnnggaard b j wogge miiell Jacop paa Wyrstann b 1/2 pundtth smør Jffuer paa Katthraas b iiij marck smør Syuordth paa Rodmoff b 1/2 wogge miiell Oluff paa Eriickxaas b viij mck. smor Pedr paa Fiierstann b vj marck smør 1/2 wogghe miiell Peer paa Andsetthrn b vj mck. smør 1/2 wogge miell Enngebrett paa Flodttassnn b ij pundt miell Suma amborum laterum smør 1/2x spanndth och x marck miiell vii1/2 wetther och ii1/2 wogh Stiftens landskyld i 1549. Utdrag av sidene 155 - 159. Hele 'Jnderøynn leenn' Anno Dominj mdxlix Grann giiffuer ij ørre Gronnes giiffuer eynn ørre Gronnes g: ij spanndth Skiieluagnn g: eynn ørre Hwstadt g: ij spandt ij ørre Bargstadtt g: vj spanndtth Holnn g: eynn spanndth Bartnnes giiffuer ij orre Barttnnes giiffuer ij orre Vardalnn giiffuer v orre Rugwll g: 1/2 orre myny end iij spanndt Rugull giiffuer iij spanndt Hougnn giiffuer eynn ørre Korrenn g: eynn spanndth Steynnstadt g: ij spanndth Folstann g: iij spanndt eyn ørre Odstaenn g: 1/2 spanndt Berriigh g: eynn spanndth Berriig g: eynn spanndth Rodskyenn g: j spann ij orre Kledttnn g: eynn spanndt Ødstaenn g: i1/2 spanndth Koonn g: iij spanndt j ørre Salberriig g: iij spanndth Salberiig g: iij spannd Szwaruatth g: v orre Hiiønn g: v spanndt j orre Viickenn g: ij spanndth Aglednn giiffuer ij orre Skiielffuenn giiffuer eyiin ørre Norem g: j spand ij orre Veynnes giiffuer thuo orre Sanndt giiffuer 1/2 ørre Glymstadth g: ein spand j orre Aassnn giiffuer eynn ørre Rodfflonn giiffuer 1/2 ørre Rorwycknn g: i1/2 spanndth Hogberriig g: j spand ii1/2 ørre Hogstann g: eyn spand j ørre Melhws giiffuer eynn ørre Melhws giiffuer ij orre Hegdalnn g: ij spanndt ij ørre Lerrenn giiffuer eynn ørre Wanng g: ij spanndth Vanngh g: eynn spand j ørre Wanng g: ij spanndt j ørre Gossenn g: eynn spandt j ørre Vffzallnn giiffuer eynn j ørre Lygnstadt g: ein spand ij ørre Lygnnstad g: ij spanndt Trundstad g: iij spanndt Wlffsthann giiffuer eynn orre Vlffstadnn g: 1/2 spanndt Kiiesbuenn g: eynn spanndt Berriig giiffuer iij spand j ørre Swnndnes g: vj spanndt Skips-skattelista fra 1559, side 10 og 11 i sin helhet . Her er 'Ynderøn Yttherønn och Bestadz lenn' ført i lag, og strekker seg frem til og med side 30. Denne skattelista er en videreføring av den gamle leidangen, og omfatter alle, uavhengig av hvem man svarer bøksel til. Den første norske daleren ble preget i Gimsøy kloster utenfor Skien hvor det i årene 1543-1546 ble preget markstykker, åtteskillinger og skillinger. Til denne serien hører en sølvgylden fra 1546 som vi regner for å være den første norske daleren. Hvilken bytteverdi denne mynten hadde i 1559 mot smør og korn er usikkert. Vi må i alle fall regne med at oppsitterne betalte med varer. Her epther følger thenn skiib skatt som mening bønder och almug y alle the lenn som nu liigger till kongens gaarden vdj Throndhiem, vdgaffue fran Michaelis anno 1557 och ind tiill, Michaellis anno 1559 len fran len epther regiisters liudelse: Beritthe paa Biørcken b j dalerAnundt paa Lyllebiørcken b j daler Jonn paa Giørskue b j daler Biørnn paa Giørskue b j daler Christopher paa ibid. b j daler Oluff paa Fratthenbergh b j daler Oluff paa ibid. b j daler Christopher paa Skelffuenn b j daler Legs mandt Oluff paa Gangstadt b j daler Arne paa Skelffuogenn b j daler Peder paa Ledersgaarden b j daler Eriiek paa Hegstadt b j daler Siurdt paa Hegstaadt b j daler Legs mandt Oluff paa Klepstaadt b j daler Størcker paa Bergh b j daler Legs mandt Otthor paa Berttnes b j daler Jonn paa Berttnes b j daler Amundt paa ibid. b j daler Legs mandt Oge paa Brackstadt b j daler Randj paa Brackstadt b j daler Oluff paa Hielde b j daler Niels paa Hielde b j daler Torstenn paa Hielden b j daler Legs mandt Gieffuoldt paa Manium b j daler Wegor paa Eriicksaas b j daler Oluff paa Agle b j daler Jngebriigtt paa Hembrenn b j daler Oluff paa Aalberge b j daler Legs mandt Poffuild paa Grønnes b j daler Anders paa Grønnes b j daler Niels paa Grønnes b j daler Eriick paa Skoernes b j daler Lauridttz paa Huol b j daler Oluff paa Sundt b j daler Peder paa Sundt b j daler Legs mand Peder paa Ruouold b j daler Legs mand Oluff paa Rouuoldt b j daler Oluff paa Hogge b j daler Jonn paa ibid. b j daler Michil paa Kurffuen b j daler Oluff paa Lerdall b j daler Siurdt paa Wygenn b j daler Jonn paa Høe b j daler Lauriidtz paa Suerffuen b j daler Siurdt paa Ødstadt b j daler Jngebriigtt paa Ødstadt b j daler Legs mandt Johans paa Stenstaadt b j daler Oluff paa Nordberg b j daler Haagen paa Krockenn b j daler Peder paa Hammer b j daler Legs mandt Baardt paa Fuolstaadt b j daler Summa amborum laterum |
|
Tilrettelagt for internett av Jan Olav Agle agle@start.no Oppdatert mars 2006 |
|
|