Dette er en live-CD jeg bruker til sikkerhetskopiering og reparasjoner de gangene jeg har lagd tullball. Ennå stiller Linux litt større krav til de brukerne som skal administrere sin egen installasjon enn Windows gjør. Jeg er av den oppfatning at om du ikke mestrer et slikt verktøy som SystemRescueCD vil du ikke ha fullt utbytte av Linux fordi du er redd for å rote det til, eller du vil møte veggen den dagen du HAR rota det til og ikke vet hva du skal gjøre. Derfor står denne leksjonen på timeplanen i dag. Inntil nylig var den 100% tekstbasert, men på de siste utgavene kan man starte en svært spartansk desktop. SystemRescueCD gir svært vide fullmakter til den som booter maskina i motsetning til Knoppix og enkelte andre som tvinger brukeren til å endre skriverettigheter osv. Vi skal lære oss -
- å starte SystemRescueCD med rett keyboardlayout


Skallet minner om DOS i Windows, og kalles "bash" (Bourne Again SHell). Om vi ser på promten (teksten før skrivemerket) består den av klokkeslettet (00:07), brukernavn (root), på (@) maskinen "sysresccd" (sysresccd) i mappen /root (/root). Denne mappen er hjemmeområdet for brukeren root, og finnes på alle Linuxinstallsjoner. root er superbrukeren som administrerer hele bøttebaletten. I Linux skal en vanlig bruker ALDRI kunne ødelegge en installasjon. Linux er bygd for å drifte store servere med mange brukere. Vi starter med tekstbehandleren vim. Alle kommandoer etterfølges av et mellomrom, og mellom parametre (f.eks -al) og filnavn skal det også være et mellomrom. Hver linje iverksettes med linjeskift.
| Kommando | Forklaring |
| pwd | Vis hvilken mappe jeg står i nå (pwd - print working directory) |
| cd /tmp | Flytt til mappen /tmp (cd - change directory) |
| vim tekst.txt | Start vim. Dersom tekst.txt ikke finnes i den mappen vi står i vil denne filen bli opprettet. Om den hadde eksistert ville den åpne seg for redigering. Vim styres av taster med spesielle funksjoner. De følgende kommandoene refererer til tastetrykk: |
| Insert | Setter vim i redigeringsmodus. Nå kan vi skrive omtrent som i et vanlig tekstbehandlingsprogram. Skriv noen linjer, og bli kjent med programmet. |
| Esc | Setter vim tilbake i kommandomodus. |
| :wq | Tegnet "kolon" skrives alltid før en kommando. Her er kommandoen w (write-skriv til disk) og q (quit-slutt). Vi kommer ut av vim og tilbake til bash-prompten. Jeg er ingen expert på vim, og greier meg med tre spesialtaster: Esc, Insert og : (kolon). Dersom man har åpnet et dokument, gjort endringer men IKKE ønsker å lagre ved avslutning blir kommandoen :q! (kolon-q-utropstegn). Dersom man har åpnet et dokument, ikke endret og vil avslutte blir kommandoen :q (kolon-q). Vi er tilbake i bash igjen, og fortsetter med flere kommandoer: |
| mkdir mappe | Lag en mappe (mkdir - make directory) som heter "mappe". Den blir liggende i mappen "tmp"som vi står i nå. |
| ls -al | Vis mappeinnholdet i den mappen jeg står i nå, inkludert skjulte filer (a) og vist som en liste (l). |
| mv tekst.txt mappe/tekst.txt | Flytt "tekst.txt" over i mappen vi nettopp laget (mv - move). |
| ls -al | Nå er "tekst.txt" borte. |
| cd mappe | Gå inn i mappen "mappe" som ligger i mappen jeg nå står i. |
| ls -al | Her finner vi igjen "tekst.txt". |
| cp tekst.txt tekst.txt.bak | Vi lager et duplikat av "tekst.txt" og gir den nye filen navnet "tekst.txt.bak" (cp - copy). |
| cd .. | Gå opp ett hakk i mappehiarkiet (cd-mellomrom-punktum-punktum). Vi er tilbale i /tmp. |
| cat /proc/partitions | grep -v ram | Vis (cat-concatenate) filen /proc/partitions og kjør den i rør (| - like under Esc) til filteret grep som luker ut alle linjer som inneholder ordet "ram". Husk mellomrom etter cat, på begge sider av | og på begge sider av -v. Dersom du har harddisker i maskinen og SystemRescueCD har detektert disse skal det dukke opp en eller flere lister. Legg merke til hvordan de presenteres; særlig er det viktig å få med seg om de blir registrert med sd (special device) eller hd (harddisk). Øverst ser vi navnet og størrelsen på selve disken(e), deretter følger partisjonene på disken((e) med størrelsen listet opp på hver enkelt. Her kan listen være tom. Særlig på litt gammelt utstyr kan SystemRescueCD ha problemer med å detektere hard-disken på maskinen. Man har to valg: - Starte SystemRescueCD med et annet oppstartimage. Titt i option-lista ved bootpromten. Funker som oftest. - Laste ned og brenn ut en eldre versjon og prøv igjen. Mye har endret seg de to siste årene. Det er viktig at man finner en versjon av SystemRescueCD som stemmer med maskinvaren i den datamaskinen man har. I det siste har S-ATA (tynne hard-disk-kabler) tatt mer og mer over for de gamle ATA-diskene (brede, flate kabler). I den forbindelse har en del av de nye harddisk-driverne kranglet litt med de gamle standardene i en overgangsfase. Forhåpentligvis vil dette gå seg til etter hvert. De siste par årene er det blitt vanlig at diskene blir tildelt device-navn som begynner på "s", mot "h" som var vanlig før. Dette har skapt en del frustrasjon og lager krøll for den som er vant til den gamle benevnelsen. Man må også ta høyde for at en rednings-CD kan tildele device-navn på "s", mens distroen du har på maskinen bruker "h". Livet skal ikke være enkelt. Ha dette i bakhodet dersom du treffer problemer som virker uforståelige. |
| startx | Her starter vi det grafiske grensesnittet. Om det ikke starter bruker du kommandoen wizard (se åpningsbildet). Du kommer til en ny bash-prompt. |
| gparted | Start partisjonsverktøyet. Før musepilen over den sorte tittelrammen på vinduet som åpner seg. Høyreklikk, før pilen ned til "Maximize" og slipp. Ta en titt omkring, og lær programmet å kjenne. Dette programmet kan endre størrelse og flytte alle vanlige filsystemer, inkl. ntfs. Så lenge man ikke klikker på "Apply" kan man ikke ødelegge noe. Vi skal ta for oss partisjonering senere, men man kan allerede nå gjøre seg opp en formening om hvor det er plass til gode, og hvordan vi skal ommøblere for å få plass til Linux. Bit deg merke i en av partisjonene, og skriv deg bak øret hvordan den benevnes. Er det /dev/sda5 eller /dev/sda2 ? Kanskje /dev/hda1 eller /dev/hda8 ? I denne tutorialen kaller vi den /dev/sda3 (den tredje primærpartisjonen på /dev/sda). Til slutt klikker du på "Quit" i menyen under "GParted". Du kommer tilbake til bash-prompten. |
| exit | Avslutt denne bash-session'en. Det nakne skrivebordet åpner seg. Høyreklikk midt på skrivebordet, og velg "Exit" (nederste option) og bekreft. Det grafiske skrivebordet skal lukke seg. |
| mkdir /mnt/sda3 | Her lager vi mappen sda3 i mappen /mnt som allerede eksisterer. Mappen /mnt er det stedet som tradisjonelt brukes til å mounte (henge på) filsystemer på disker, kamera og usb-penner. Enkelte distroer bruker /media i stedet. |
| mount /dev/sda3 /mnt/sda3 | Her gjør vi partisjonen sda3 tilgjengelig for hvermansen i mappen /mnt/sda3. |
| cd /mnt/sda3 | Vi går inn i denne mappen.... |
| ls -al | ..lister opp innholdet; og hva finner vi ??? Om alt har forløpt uten feilmeldinger skal det dukke opp ett eller annet. |
| cd .. | Vi går tilbake til /mnt. NB: Du kan ikke avmontere filsystemer som du står midt inne i!!! Derfor går vi nå UT fra /mnt/sda3. |
| umount /mnt/sda3 | Vi avmonterer partisjonen. Om du går tilbake til /mnt/sda3 skal den nå være tom. |
| init 0 | init null - slå av maskina. init 6 betyr restart. Da avslutter vi leksjonen. |