Disse tabellene er hentet fra Inderøy museums- og historielag og riksarkivets digitale databaser ved universitetetene i Bergen og Tromsø. De digitale registreringene har gode søkefunksjoner og er nyttig til å spore opp personer på de aktuelle årstallene. Tabellene er endret noe i formen, men innholdet er uendret. For senere studier kan denne siden lagres fra 'Fil'-menyen, under 'Lagre som'. Med en tekstbehandler kan den konverteres til dokumentformat, og evt. redigeres.

Digitalarkivet: 1801-telling for 1507 Inderøe.

Vi begynner i 1801 på Agle, i denne tellingen ble det ikke registrert buskap og åkerbruk. Vi ser at det var både taus og dreng i kosten, i alt er 12 personer registrert i tilknytning til gården. Jørgen Jørgenson og Berit var trolig det andre husmannsparet i det som senere ble småbruket 'Solheim' på eget bruksnummer. Dette er den eneste husmannsplassen som er bebodd i dag. Barnet Jørgen som her er 12 år ble i 1807 utkommandert til krigen mot Sverige. Han deltok i flere trefninger og fikk hederlig omtale og sersjant's grad.

Digitalarkivet: 1865-telling for 1729 Inderøen.

Her hopper vi til 1865, fremdeles på Agle. I denne tellingen er alle husmannsfamiliene, fem i tallet, registrert på egne skjema. Vi ser først på hovedbruket. Jørgen Christian Olson er trolig det eneste barnet som vokste opp etter Lisbet Jørgensdtr. og hennes ektemann Ole Jonson Vist (sønn av Jon Raade). 1865-tellingen er svært detaljert, med buskapstall og såmengder i tønner. Neste generasjon, Petter Andreas, er her 21 år og ugift. Det skulle gå ennå 15 år før han stiftet familie. Anton Johanneson, 18 år og ugift, er i kosten som dreng. Dette kan være en husmanns-sønn fra Sandåker'n. Ellers ser vi at det totalt er registrert hele 29 personer på Agle i 1865. Dette er bemerkelsesverdig, bruks-størrelsen tatt i betraktning. Dagens drift (100 da korn) utgjør bare 1/4 årsverk, mens man for 150 år siden greidde å fø nesten 30 mennesker på bruket!

Her har vi familien i Sandåker'n, denne plassen ligger nede ved sjøen, tett opp til grensen mot Vikan. I dag blir husmanns-stua brukt til fritidsbolig, og det er liv og røre på plassen hver sommer. Johannes Pederson Vikan var fra Galsøya, og dreiv med båtbygging som yrke. Han betalte plassleien i penger. Ta en titt på merknaden i 'Sykdom'-rubrikken...

Her har vi Elling Jørgenson og familien hans, han var sønn av Jørgen Jørgenson den yngre som banket svenskene 50 år tidligere og som var husmann i Jørn'plassen (Solheim i dag) fra sin fars død i 1830 og frem til like før folketellingen i 1865. Elling var barnebarn av den første Jørgen Jørgenson, og bror til Anne Jørgensdtr. som satt i Jørn'plassen i 1875. Denne plassen er kjent under flere navn, som oftest benevnes den som 'Elling-jalet', men er også kalt 'Vikanråa' og 'Aglemarka'. Plassen lå et steinkast øst for Jørn'plassen, litt høyere opp i terrenget. I 1985/86 ble det oppført en ny enebolig utskilt fra småbruket 'Solheim' ved de gamle hustuftene. Navnet 'Vikanråa' bekrefter at plassen lå opptil eindomsgrensen mot Vikan. Plassen ble ryddet av Elling rundt 1860, og fraflyttet i 1895. Om Elling er det sagt at han var en flink handsager, på sine gamle dager levde Elling og Grete hos en av sønnene i Beistad. Da han forlot Agle plukket han ned plass-husa og tok de med seg over fjorden.

Her har vi enken etter Jørgen Jørgenson (den yngre) i Jørn-plassen. Ragnhild døde kort tid etter denne tellingen, og datteren Ane tok over plassen. I 1900-tellingen er det hennes sønn Raffel som sitter på plassen. Seks år gamle Peter er benevnt som 'Fatttiglem', enten var gutten tatt hånd om av plassfolka, eller han gikk på legd (lite trolig hans unge alder tatt i betraktning).

I dag er denne plassen kjent som 'Brenne', i gamle papirer kalles den 'Geilsveet'. Den ligger i en rydning i skogen et steinkast fra Jørn'plassen. Nikolai som rydda plassen var skomaker og betalte plassleia på 20 kroner året i kontanter. Plassen var bebodd frem til 1947 og så brukt som feriested noen år. I dag står husmannsstua til nedfalls. Plassen låg tidligere like ved almannaveien, i dag ligger den fredlig og nordvendt midt i skogen.

Her har vi plassen vi i dag kaller 'Små-åkran'. Det var en gammel og liten plass som ble forlatt rundt 1880. Før Andreas og Massi var det andre folk på plassen, men ingen vet når og av hvem plassen ble ryddet. Det er også ting som tyder på at det en stund var to plasser i Små-åkran, benevnt som 'Øvre' og 'Nedre'. Plasshusa sto på kvar si side av elva som i dag renner mellom fylkesveien og åkerstykket. Andreas og Massi holdt hus i den øvre (nordre) plassen, og her har hustuftene vært synlige frem til i dag. Nedre Små-åkran hadde bare et jordstykke, i dag ligger det meste av det under asfalt. Åkerkanten fulgte elva på den nordre siden og berget på den søndre. I øst er det grunn til å tro at plassjorda gikk helt inntil jorda i Jørn'plassen. Vi må gå ut fra at Nedre Små-åkran var den av de to plassene som ble forlatt først, og at jorda etter det ble drevet sammen med den øvre plassen.

Digitalarkivet: 1875-telling for 1729 Inderøen.

Alle familiene på Agle i 1875, inkludert båtbyggeren i Sandåkern, som hadde flyttet over sundet til plassen "Vikanøen" under Vikan, etter sigende for å være sin gamle mor til hjelp. I 1891 er familien på plass i Sandåkern igjen. Det er telt 22 personer på Agle i 1875. Denne tellingen er registrert på universitetet i Tromsø, og er ikke så omfattende som de øvrige tre (1801, 1865 og 1900) ved universitetet i Bergen. Imidlertid har denne databasen svært kraftige søkefunksjoner, som tillater søk på flere parametre samtidig.

I 1891 er pleiebarnet Adolf Marthin matros, men fremdeles med adresse Agle.

Navn på bosted: Agle
Antall personer registrert på bostedet: 9.

Navn på bosted: Aglemarken (Ellingjalet)
Antall personer registrert på bostedet: 5.

Navn på bosted: Aglepladsen (Jørn'plassen)
Antall personer registrert på bostedet: 3.

Navn på bosted: Jeilsvedet (Brenne)
Antall personer registrert på bostedet: 3.

Navn på bosted: Smaaakerne
Antall personer registrert på bostedet: 2.

Navn på bosted: Vikanøen (under Vikan )
Antall personer registrert på bostedet: 8.

Folketelling for Inderøy kommune - 1891

Denne oppstillingen baserer seg på Inderøy Historielags utgivelse fra 1996. Nå avdøde Helge Gran sto for avskrift av personsedler og systematisering gjennom 1994 og -95. Sammeholdt med tellingene for 1875 og 1900 gir den god oversikt over den nære historien. Vi begynner på Agle. Petter Andreas døde i april året før, og fikk ikke se sitt siste barn, Petra Oline, som her er ett år. Den nye husfruen på Agle er datter av 'Tøimand' (skredder?) Johan Michelson fra Sparboen. I 1865 var Johan, hustru Elen og Anna med fire søsken bosatt på Helge-Rein Bye, Egge sogn. I 1900 har Anna stiftet ny familie med Tomas Tomassen. Ellers ser vi at Jørn Kristian holder stand, sammen med to av Petter's ugifte søsken holdt han sikkert enken i ånde. I 1900 er Anton på Hembre, og Oline er plassert i Trondheim. Edvard Erlingson er trolig sønn av husmann Elling Jørgenson i Elling-jalet. Adolf Martin som var oppført som pleiebarn i 1875 er nå blitt sjømann, men blir fremdeles regnet til familien.

9-11 Agle

9-12 Pladsen (Jørn'plassen)

9-10 Sandåkeren

9-13 Gjeilsve (Brenne)

9-14 Vikaråa (Elling-jalet)

Digitalarkivet: 1900-telling for 1729 Inderøen. [15745/6]

Her er vi ved århundreskiftet, og Jørund Agle's onkel Jon driver gården sammen med nabogården Hembre. Denne tellingen er mindre spesifikk når det gjelder avling og buskap. Legg merke til at Jørund og lillebroren Arne mangler på listen. Føderådsmann Anton Jørgenson er Jon's og da avdøde Petter Agle's lillebror.

I 1900 er det folk på tre plasser på Agle. Vi begynner i Jørn'plassen hvor Raffel Lornson holder hus. Han var den eneste husmannen på Agle som kjøpte plassen, det skjedde i 1908. Senere solgte han til Samuel Eide fra Nordland, som igjen solgte til Bernt Hellan. Husa som står på plassen nå er nyoppført etter at de gamle brann ned i 1946. De gamle plasshusa var trukket litt lenger sørover mot skogkanten, og lå tett inntil det som i dag er eiendomsgrensen mellom Agle og Solheim. Raffel var fjerde generasjon som satt på plassen, Jørgen Jørgenson (den eldre) var Raffel's oldefar. Raffel døde i 1939, 86 år gammel.

Her er vi tilbake i Sandåkeren, og det er fremdeles Johannes Person som bor der. Han er nå 78 år gammel, og skal leve i enda ti år. Hans datter Elise fortsetter å bo på plassen frem til sin død i 1946.

Tilslutt ender vi opp hos skomakeren i Brenne, som nå er rundet 70 år. Etter Nikolai sat datteren (Ane) Gurine på plassen frem til sin død. I dag blir plassjorda brukt til krøtter-beite.

Her stopper vi opp ved Anna Jørgina's nye familie. Johan Petterson lever ennå, og Anna har gitt sin nye ektemann to barn.

Digitalarkivet: 1900-telling for 1601 Trondheim. [53931/210]

Så skal vi til Trondhjem en tur, først stopper vi opp i Kongens gt.16. Der finner vi tjenestepiken Anna Agle, som viser seg å være identisk med Anna Andreasdtr. som også ble registrert i Brenne. Hvem denne Anna er, og hvilken tilknytning hun hadde til plassen, er uvisst.

Så skal vi til Rosenborgsgt.7 hvor vi først finner Oline Agle. Hun er Jørund Agle's tante, dvs. søster av Petter Andreas og Jon. Deretter finner vi Oline Frengen, som er gift med gårdeier Jens Frengen. Oline Frengen er født på Andset i 1815, og er trolig søster til Jørund Agle's farmor Ingeborg-Anna Persdtr. Andset som ble født i 1812. Så finner vi Jørund og Arne, som begge arbeider på TMV ved århundreskiftet. På telledagen er Arne innlagt på sykehus, uvisst av hvilken årsak. Et par år senere skulle han emigrere til USA. Jørund skulle flakke litt frem og tilbake noen år, for han slo seg ned på Agle i 1914.

	Tilrettelagt for internett av Jan Olav Agle jan.olav@agle.no Oppdatert mars 2006