Disse utklippene er basert på Statsarkivets utgivelse fra 1983, og omfatter side 1061 og sidene 1250 - 1261, samt utdrag fra side 1249 og 1262 i orginalen, samt en redigert utgave av forordet.

Med unntak av den utgamle leidangskatten, var skattene i Norge opprinnelig personskatter. Hver bruker ble lignet med like store beløp. En sterk økning i skattebyrden fra 1640-åra gjorde behovet for en skattereform akutt, og allerede fra 1647 kom en fram til en jordskatt, der skattegrunnlaget ble landskylda på gårdene. Landskylda var egentlig den årlige leieavgifta en leilending måtte svare til jorddrotten og var blitt stabilisert i senmiddelalderen/begynnelsen av nyere tid. Den ga derfor ikke noe fullgodt bilde av gårdenes yteevne nå i midten av 1600-tallet. En fortsatt reform av skatteutligningen var derfor nødvendig. I 1661 nedsatte kongen en landkommisjon med det mandat å gjennomføre en registrering av all jordeiendom i Norge: "at forfatte os en fuldkommen riktig Jordebog" med opplysninger om hva gården "skylder, hva den besidde og bruger, hvor mange Lods-eiere derudi ere, og hvo der følge eller raade Bygselen".

Første kolonne forteller hvem som rådde for bygselen og har opplysninger om pantsettinger.

Hovedfeltet gir gårdsnavn, navn på bruker og spesifisering av den enkelte eiers part i gården. Her er det dessuten opplysninger om ytelser av kverner, sager, engslett, husmenn, osv. Disse ytelsene er sammen med den ordinære skatten av gården ført i kolonnen lengst til høyre.

Tredje kolonne viser samlet skyld for gården. For å få konsekvens er f.eks. 1 1/2 spann ført som 1-1-12: 1 spann 1 øre 12 marklag. Samlet skyld er ført på samme linje som gårdsnavnet.

Skatten av gården er også ført på samme linje som gårdsnavnet, i kolonnen lengst til høyre. I denne rubrikken er også ført de ytelser som er nevnt i hovedfeltet. Her er det også standardisert oppstilling, f. eks. er 1 1/2 Rdr er skrevet 1-2-00 : 1 riksdaler 2 ort 0 skilling.

	Tilrettelagt for internett av Jan Olav Agle agle@start.no Oppdatert mars 2006