Opp gjennom åra har jeg funnet rustfellene på denne trøska på den harde måten. Etter at jeg lærte meg et systematisk renhold etter sesongslutt har jeg nesten ikke tatt etter pop-nagletanga. Desto råere den siste skåren var, desto før bør trøska rengjøres, helst innen en uke dersom været er rått. Før man starter bør man skrive ned alle store og små feil som har dukket opp, i tillegg til de faste service-punktene som må taes en gang årlig. Etterhvert som man finner flere ting å henge fingrene i så havner det på samme lista. Når trøska er skikkelig rengjort og konservert kan man finne frem lista i ledige stunder og reparere det man får tid til før vinteren setter inn. Det man ikke rekker i høst finner man igjen når man skal klargjøre til neste sommer.
Ved å gjøre ting i rett rekkefølge kan man få trøska gullende ren og nysmurt i løpet av et par timer. En kompressor med blåsepistol og oljedusjsprøyte er uunnværlig. En liten motbakke er også god å ha (låvebrua kan benyttes). Vann er bannlyst!! Bruken av olje på innvendige flater kan diskuteres; perfeksjonister kan kjøpe rimelig olje beregnet på næringsmiddelindustrien i tyveliterskanner.
Det kan lønne seg å ha et ekstra øye med overføringene mellom bremsepedalene og bremseklossene. Sjekk at det er bevegelse i begge bremseklosser på begge sider. Overføringsmekanismen har en tendens til å ruste fast, det resulterer ofte i at det bare er en kloss som tar på hver skive. På grunn av den ensidige belastningen vil bremseskivene til slutt sprekke. Utskiftingen av disse skivene er svært arbeidskrevende, bl.a. må drivhjulsnavene demonteres. I et nødsfall kan man slå i stykker den skiven som er sprukket slik at klossene blir hengende fritt. Kjøring på vei med brems på ett hjul bør ikke forekomme!!
Et havari av skrapetransportøren er ofte det samme som en dødsdom for disse treskene. År om annet bruker jeg å ta den fram for inspeksjon. På hver side har transportøren ett spesielt ledd som kan demonteres med to skruer. Disse kan man nå gjennom luken innenfor korntanken på venstre side. Ved å ta ut begge såldene kan hele skrapetransportøren demonteres og monteres uten å ta ut halmristerne. Dersom en trelist på transportøren løsner i den ene enden midt i onna kan den sikres med en slangeklemme gjennom den samme luken. Tre klemmen på slik at skruen blir liggende på le-siden. Kjøring med løse lister er det samme som å be om trøbbel! Transportøren bør holdes stram, men ikke overdriv. Den bør ha litt svai på oversiden.
Steinlomma bør vies litt ekstra oppmerksomhet etter sesongen. Den kan enkelt demonteres fra undersiden uten å ta av skjærebordet. Ved en reparasjon bør man samtidig ta en titt på den fremre bro-forlengelsen. Sjekk at de går godt i hop, og at slageren ikke har mulighet til å røske steinlomma inn i treskeverket.
Venstre kamhaspelsylinder lekker trolig olje dersom den ikke er overhalt siden 1965. Oljen renner ned på knivreima som sier takk ved å løse seg opp i sine enkelte bestanddeler. Ennå kan FK skaffe nye pakkbokser til disse sylindrene. Bestill et par før det er for sent, og be de legge med en for skjærebordssylinderen også. Når sylindrene skal overhales må man ikke bruke tang eller skruestikke på sylinderveggene. Ta heller tak i overgangen mellom sylindervegg og endelokk. Sylinderveggene er fryktelig tynne og tåler ingenting.
Medbringerne på elevatorene bør inspiseres etter hver sesong. Drei treskeverket for hånd og sjekk at ingen er løse og at elevatorene er passe stramme. Heller ikke her skal man overdrive strammingen, men heller la de ha litt å gå på. De må imidlertid ikke ha så mye slark at de får anledning til å dele seg.
Dersom du plages med at oversålden raseres hver høst kan feilen ligge i såldkasseopphengene. Særlig det bakre (drivende) opphenget bør være skikkelig teit. Sjekk også overføringen gjennom trestanga på høyre side. Dersom hullene begynner å bli romme bør man erstatte den med en ny, jeg har brukt trykkimpregnert furu. Dersom man har en modell der oversålden ikke kan demonteres separat bør man overveie en ombygging. Det kan også lønne seg å sikre innstillingen på oversålden med en ståltråd rundt bakre såldoppheng og justeringshendelen - jeg stoler ikke på spennfjæren. Undersåldens festehendel bør sikres med en slangeklemme gjennom et hull i sålden. Dersom det fremre såldopphenget havarerer vil sålden bli liggende å ri på ryggen av bensintanken - ingen lystig tanke i støvrøyken!
De ytre foringene til pinnene i innmatertrommelen er en annen ting som ofte er i uorden. Festebøylene til plastforingene ruster opp og foringene forsvinner. Man skal ikke kjøre lenge slik før pinnene har laget store sår i trommelen. Dersom så galt først har skjedd, og man mangler reservedeler, må man improvisere. Senk skjærebordet og heis opp kamhaspelen. Rett ut sårkantene rundt hullet og slip ned overflata. Bygg opp en ny avlang spalte ved å sveise fire små biter av 8 mm tykt flattjern på utsiden av trommelen. Lag spalten så trang som mulig uten at pinnene kommer i bend under rotasjonen. Rund av kantene på den nedre biten og de to på sidene slik at halmen ikke henger seg fast. Dette er en enkel reparasjon som jeg ennå ikke har måttet ta opp igjen. Pinnen vil bråke litt mere, avhengig av hvor trang spalten er, men den vil ikke ryke! Sett jordingsklemmen for sveiseapparatet på et blankt punkt på selve innmatertrommelen for å unngå å kjøre strømmen gjennom kulelagrene. Det er også en god ide å ha en vannslange i nærheten - innmatertrommelen er som oftest full av bøss og fett som brenner godt. Til slutt slår du en oljeskvett ned langs hver enkelt pinne for å smøre de indre kobberforingene - dette er et punkt som ikke får fett fra niplene inne i trommelen.
257'en har fem reimer som ikke kan erstattes med standardreimer - reima som driver luftvifta, den lange sekskantreima på høyre side, reima som driver kornskruen og variator-reimene. Dersom du har ei deltrøske med disse reimene intakt kan det lønne seg å plukke de av og henge de pent opp på en spiker - en vakker dag kan de komme til nytte. Når jeg skifter reimer tar jeg alltid vare på de gamle, såfremt de ikke er røket tvers av. Etter hvert som jeg har skiftet reimer har jeg tatt vare på reimdimensjonene. Jeg håper på hjelp for å gjøre lista lenger - bestilling av standardreimer kan ligne litt på lotto om man skal erstatte ei orginalreim.
Reimdimensjoner med odde-tall er skjelden lagervare, men kan som oftest skaffes om verkstedet får et par dager.
Vi har montert et engangsfilter på bensinledningen før bensinpumpa - det skal ikke store rusket til i pumpeventilene før vi mister drivstofftrykket.
Låsepinnen bak setet er som skapt til å holde to fireliters kanner gjennom hankene. En med olje til kvivstanga og en med kjølevæske.
I rommet under setet har vi maler på bro-åpninga (5 og 11 mm), et plaststykke til å legge under korntanken når vi tar ned skruen, en neve fastnøkler og litt ståltråd, og, sist men ikke minst, tre bokser svensk-Cola (til piloten mens vi tømmer tanken).
En stubbhøydeindikator er god å ha når kveka ligger som et teppe i bunnen. Hengsle et rundtjern i toppen av skjærebordet, og la det gli opp og ned i en hylse montert på plattformramma foran rattet.
Utløpet av ugrastineren inneholder ofte mye små og lette korn. Enkelte erstatter de perforerte såld-platene med hele stålplater. Et alternativ er å lage seg en trakt og et rør med et nittti graders bend av ei tom soddbøtte og et 75 mm avløpsrør. Skru av sekkeholderen, fest trakta med et par tørn ståltråd og før røret ned til bendet som peker inn i luftstrømmen til rensevifta. Gjør fast alt skikkelig, og sjekk at ingenting kan løsne og komme inn i vifta. Vakumet i vifteinntaket vil suge bøsset inn i luftstrømmen, og resirkulere alt uten at noe går til spille.
De ytre bærehåndtakene til kornskruen er som skapt til å holde på en solid gjerdestolpe med den spisse enden pekende ned. Den bruker vi når slageren står i sju stein full av rå legde, og reimene hyler. Tre stauren inn mellom slagjerna, legg skuldra til og drei den vrangleia. En - to - tre, og vi er i skåren igjen (sjekk bro-åpninga for sikkerhets skyld).
En Mora-kniv som henger på plattformramma er fin å ha de gangene vi har glemt stauren hjemme. Den er også grei til å holde kamhaspelen ren med mens vi tømmer tanken.
På den store reimskiva på toppen av kornelevatoren maler vi et hvitt strek fra midten og ut til kanten. Ved å kaste et raskt blikk på skrå til høyre, kan vi sjekke at returelevatoren ikke blokkerer resten av treskeverket (den lange, kostbare reima med sekskantprofil på høyre side tåler fire sekunder før den ryker). Er vi stive i nakken, så monterer vi et speil for å holde rede på denne skiva.
Vi har plukket vekk alle deksler og vern for mange år siden - kvinner og barn er oppdratt til å holde seg unna. Når reimer og skiver ligger synlige i dagen er det mye enklere å ha tilsyn og utføre reparasjoner i felten. Før vi starter trøska for dagen tar vi en runde rundt øyenstenen og lar fingrene gli prøvende over de blottlagte reimene (!).
Vi spanderer litt ekstra luft i dekkene, ihvertfall i venstre framhjul. 14 pund er litt for lite - 16-20 passer bedre, avhengig av dekktilstanden.
Det fine med en internettside er at den aldri trenger å ta slutt - her er det plass til mere !!!